Java er et objektorientert, klassebasert programmeringsspråk. Språket er designet for å ha så få avhengighetsimplementeringer som mulig. Intensjonen med å bruke dette språket er å gi lettelse til utviklerne fra å skrive koder for hver plattform. Begrepet WORA, skriv en gang og løp overalt er ofte forbundet med dette språket. Det betyr at når vi kompilerer en Java-kode, får vi bytekoden (.class-filen), og den kan kjøres (uten å kompilere den igjen) på forskjellige plattformer forutsatt at de støtter Java. I år 1995 ble Java-språket utviklet. Den brukes hovedsakelig til å utvikle web, desktop og mobile enheter. Java-språket er kjent for sin robusthet, sikkerhet og enkelhet. Det er designet for å ha så få implementeringsavhengigheter som mulig.

Historie

Java-språket har en veldig interessant historie. Patrick Naughton, Mike Sheridan og Jame Gosling, kjent som det grønne teamet, startet utviklingen av Java i år 1991. Disse menneskene var ingeniørene ved Sun Microsystems . I 1996 ble den første offentlige implementeringen utgitt som Java 1.0. Kompilatoren av Java 1.0 ble omskrevet av Arthur Van Hoff for å overholde spesifikasjonene strengt. Med introduksjonen av Java 2 har de nye versjonene flere forskjellige konfigurasjoner som er bygget for de forskjellige plattformene. Det er verdt å merke seg at James Gosling også er kjent som faren til Java.

ISO-standardorganet ble kontaktet av Sun Microsystems i 1997 for å formalisere Java, men prosessen ble trukket tilbake snart. På et tidspunkt ga Sun Microsystems mesteparten av sin implementering av Java tilgjengelig uten kostnad, til tross for at de hadde status som proprietær programvare.

natasha dalal

Søknadsprogrammer

Implementeringen av et applikasjonsprogram i Java-applikasjonen inkluderer følgende trinn.

1. Opprettelsen av programmet (skrive koden)
2. Programsamlingen.
3. Kjøre den kompilerte koden.

Det er verdt å merke seg her at JDK (Java Development Kit) bør installeres riktig på systemet, og banen bør også settes.

Programmet Creation

Java-programmet kan skrives ved hjelp av en tekstredigerer (Notepad++ eller NotePad eller andre redaktører vil også gjøre jobben.) eller IDE (Eclipse, NetBeans, etc.).

Filnavn: TestClass.java

 public class TestClass { // main method public static void main(String []args) { // print statement System.out.println('Hello World is my first Java Program.'); } } 

Skriv koden ovenfor og lagre filen med navnet TestClass. Filen skal ha .java Utvidelse.

Programsamlingen

Åpne ledeteksten, og skriv javac TestClass.java . javac er kommandoen som får Java-kompilatoren til å sette i gang for å kompilere Java-programmet. Etter kommandoen må vi sette navnet på filen som må kompileres. I vårt tilfelle er det det TestClass.java . Etter å ha skrevet, trykk på enter-knappen. Hvis alt går bra, vil en TestClass.class-fil genereres som inneholder bytekoden. Hvis det er en feil i programmet, vil kompilatoren påpeke det, og TestClass.class vil ikke bli opprettet.

Kjøre / kjøre programmet

Etter at .class-filen er opprettet, skriv java TestClass for å kjøre programmet. Utgangen av programmet vil bli vist på konsollen, som er nevnt nedenfor.

Produksjon:

 Hello World is my first Java Program. 

Navnet Java

Opprinnelig ble navnet eik gitt til språket. Imidlertid bestemte teamet at et nytt navn skulle gis til språket, og ord som DNA, revolusjonerende, Jolt, Dynamic, Silk, etc. ble foreslått. Alle disse navnene var morsomme å si og enkle å stave. Men det som manglet var essensen av språket i de foreslåtte navnene, som teamet ønsket å ha. I følge James Gosling var Java og Silk to av de mest populære alternativene, og siden Java hadde et unikt navn, foretrakk de fleste det.

Java er også et navn på en øy i Indonesia hvor kaffe (kalt Java Coffee) ble produsert. Navnet Java ble valgt av James Gosling fordi han hadde kaffe i nærheten av kontoret sitt. Lesere bør merke seg at Java ikke er et akronym. Det er bare et navn.

Terminologiene i Java

JVM (Java Virtual Machine): JVM er spesifikasjonen som forenkler kjøretidsmiljøet der kjøringen av Java-bytekoden finner sted. Når man bruker kommandoen java, det opprettes en forekomst av JVM . JVM forenkler definisjonen av minneområdet, registersettet, klassefilformatet og fatal feilrapportering. Merk at JVM er plattformavhengig.

Bytekode: Det har allerede blitt diskutert i den innledende delen at Java-kompilatoren kompilerer Java-koden for å generere .class-filen eller bytekoden. Man må bruke javac kommando for å starte Java-kompilatoren.

Java Development Kit (JDK): Det er det komplette Java Development Kit som omfatter alt, inkludert JRE (Java Runtime Environment), kompilator, java docs, debuggere, etc. JDK må være installert på datamaskinen for opprettelse, kompilering og kjøring av et Java-program.

Java Runtime Environment (JRE): JRE er en del av JDK. Hvis et system kun har JRE installert, kan brukeren bare kjøre programmet. Med andre ord, bare java kommandoen fungerer. Det vil ikke være mulig å kompilere et Java-program (den javac kommandoen vil ikke fungere).

Søppelmann: Programmerere kan ikke slette objekter i Java. For å gjøre det har JVM et program kjent som Garbage Collector. Søppelsamlere husker eller sletter ikke-refererte objekter. Garbage Collector gjør livet til en utvikler/programmerer enkelt siden de ikke trenger å bekymre seg for minnebehandling.

Klassebane: Som navnet antyder, er classpath banen der Java-kompilatoren og Java-runtime søker etter .class-filen for å laste. Mange innebygde biblioteker leveres av JDK. Men hvis noen ønsker å bruke de eksterne bibliotekene, bør det legges til klassebanen.

Viktige funksjoner i Java

Plattformuavhengig: I stedet for å generere .exe-filen direkte, konverterer Java-kompilatoren Java-koden til bytekode, og denne bytekoden kan kjøres på forskjellige plattformer uten problemer, noe som gjør Java til et plattformuavhengig språk. Merk at for å utføre bytekoden, må JVM være installert på systemet, som er plattformavhengig.

Objektorientert programmeringsspråk: Konseptet med objektorientert programmering er basert på begrepet objekter og klasser. Dessuten er det flere kvaliteter som er tilstede i objektorientert programmering. Noen av dem er nevnt nedenfor.

• Abstraksjon
• Arv
• Polymorfisme
• Innkapsling

Java-språket bruker også mye begrepene klasser og objekter. Dessuten er alle disse funksjonene nevnt ovenfor der i Java, noe som gjør Java til et objektorientert programmeringsspråk. Merk at Java er et objektorientert programmeringsspråk, men ikke 100 % objektorientert.

Enkel: Java regnes som et enkelt språk fordi det ikke har konseptet med pekere, flere arv, eksplisitt minnetildeling eller operatøroverbelastning.

Robust:

Java-språket er veldig robust. Betydningen av robust er pålitelig. Java-språket er utviklet på en slik måte at mye feilsjekking gjøres så tidlig som mulig. Det er på grunn av denne grunnen at dette språket kan identifisere de feilene som er vanskelige å identifisere i andre programmeringsspråk. Unntakshåndtering, søppelinnsamling og minnetildeling er funksjonene som gjør Java robust.

Sikre: Det er flere feil som bufferoverløp eller stabelkorrupsjon som ikke er mulig å utnytte på Java-språket. Vi vet at Java-språket ikke har pekere. Derfor er det ikke mulig å ha tilgang til out-of-bound arrays. Hvis noen prøver å gjøre det, heves ArrayIndexOutofBound Exception. Også utførelse av Java-programmene skjer i et miljø som er helt uavhengig av operativsystemet, noe som gjør dette språket enda sikrere.

Distribuert: Distribuerte applikasjoner kan lages ved hjelp av Java-språket. Enterprise Java-bønner og Remote Method Invocation brukes til å lage distribuerte applikasjoner. Distribusjonen av Java-programmer kan enkelt skje mellom ett eller flere systemer som er koblet til hverandre ved hjelp av internett.

Multithreading: Java-språket støtter multithreading. Multithreading-funksjonen støtter kjøring av to eller flere deler av programmet samtidig. Dermed blir utnyttelsen av CPU maksimert.

Portabilitet: Vi vet at Java er et plattformuavhengig språk. Dermed kan bytekoden generert på ett system tas med på en hvilken som helst annen plattform for utførelse, noe som gjør Java bærbar.

Ytelse på høyt nivå: Arkitekturen til Java er skapt på en slik måte at den reduserer driftstiden. Noen steder bruker Java JIT (Just In Time) kompilator når koden kompileres på etterspørselsbasis, der kompilatoren bare kompilerer de metodene som påkalles og dermed gjør applikasjonene raskere.

Dynamisk fleksibilitet: Java-språket følger det objektorienterte programmeringsparadigmet, som gir oss friheten til å legge til nye metoder og klasser til de eksisterende klassene. Java-språket støtter også funksjoner nevnt i C/C++-språk og som generelt refereres til som de opprinnelige metodene.

SandBox-utførelse: Det er et kjent faktum at Java-programmer kjøres i forskjellige miljøer, noe som gir brukere frihet til å kjøre sine egne applikasjoner uten å påvirke det underliggende systemet ved å bruke bytecode-verifikatoren. Bytecode-verifikatoren gir også ekstra sikkerhet da den sjekker koden for tilgangsbrudd.

Skriv Once Run Anywhere: Java-koden kompileres av kompilatoren for å få .class-filen eller bytekoden, som er helt uavhengig av maskinarkitektur.

Kompilert og tolket språk: De fleste språk er enten tolket språk eller det kompilerte språket. Men når det gjelder Java-språket, er det kompilert så vel som det tolkede språket. Java-koden er kompilert for å få bytekoden, og bytekoden tolkes av den programvarebaserte tolken.

Noen programmer på Java

Noen få grunnleggende Java-programmer er nevnt nedenfor.

Program - 1

Filnavn: DemoClass.java

 // Importing different classes import java.io.*; // Main class public class DemoClass { // main method public static void main(String argvs[]) { System.out.println('Welcome to javaTpoint.'); } } 

Produksjon:

 Welcome to javaTpoint. 

Program - 2

abstrakt klasse vs grensesnitt

Filnavn: AddMul.java

 // Computing the sum and product of the two numbers public class AddMul { // main method public static void main(String argvs[]) { int a1; int a2; int add = 0; int prod = 0; a1 = 12; a2 = 14; add = a1 + a2; // addition prod = a1 * a2; // multiplication System.out.println('Sum = ' + add); System.out.println('Product = ' + prod); } } 

Produksjon:

 Sum = 26 Product = 168 

Program - 3

Filnavn: ComputeAv.java

 // A Java program to allow the user to input two numbers from the user and compute its average. import java.util.*; public class ComputeAv { // main method public static void main(String argvs[]) { double a1; double b1; double sum1 = 0; double avg1 = 0; Scanner scnr = new Scanner(System.in); System.out.println('Input the First Number: '); a1 = scnr.nextDouble(); System.out.println('Input the Second Number: '); b1 = scnr.nextDouble(); sum1 = a1 + b1; // computing the sum avg1 = sum1 / 2; // computing the average System.out.println('Average = ' + avg1); } } 

Produksjon:

 Input the First Number: 4 Input the Second Number: 5 Average = 4.5 

Program - 4

Filnavn: FahrenheitCelsius.java

 // A Java program that converts Celsius to Fahrenheit using formula // Fahrenheit = ((Celsius / 5) x 9 ) + 32 // import statement for taking input import java.util.Scanner; public class FahrenheitCelsius { // main method public static void main(String argvs[]) { double cel, far; Scanner scnr = new Scanner(System.in); System.out.println('Input the temperature in Celsius: '); cel = scnr.nextDouble(); far = ((cel / 5.0) * 9.0) + 32; System.out.println('Temperature in Fahrenheit is: ' + far); } } 

Produksjon:

 Input the temperature in Celsius: 15 Temperature in Fahrenheit is: 59.0 

Program - 5

Filnavn: TriangleArea.java

 // A Java program for computing the triangle's area using its three sides // using heron's formula. import java.util.Scanner; public class TriangleArea { // main method public static void main(String[] argvs) { int s1, s2, s3; double halfPeri, ar; Scanner scnr = new Scanner(System.in); System.out.print('Enter the value of triangle's three sides:'); // taking user inputs s1 = scnr.nextInt(); s2 = scnr.nextInt(); s3 = scnr.nextInt(); // computing half perimeter halfPeri = (s1 + s2 + s3) / 2; // computing area of the triangle ar = Math.sqrt(halfPeri * (halfPeri - s1) * (halfPeri - s2) * (halfPeri - s3)); System.err.println('Triangles Area: ' + ar); } } 

Produksjon:

 Enter the value of triangle's three sides: 15 16 17 Triangles Area: 109.98181667894016 

Beskrivelse av ulike nøkkelord som brukes i programmene ovenfor

//: Den brukes til å legge inn kommentarer i koden for å gjøre den mer lesbar for leserne. Kompilatoren ignorerer kommentarene fullstendig under kompilering av programmet. For kommentarer med flere linjer bruker vi: /* … */

main() metode: Den viktigste metoden i programmet der utførelsen begynner. Derfor må all logikken ligge i hovedmetoden. Hvis main()-metoden ikke inneholder logikken, vil den være der i en annen metode, men den metoden må påkalles fra main()-metoden direkte eller indirekte.

klasse: Nøkkelordklassen brukes til å deklarere klasse på Java-språket.

tomrom: det betyr at funksjonen eller metoden ikke vil returnere noe.

System.out.println(): Den brukes til å skrive ut uttalelser, mønstre osv. på konsollen.

10 av 50,00

String argvs[]: Det er et kommandolinjeargument som brukes til å ta innspill.

offentlig: Det er et nøkkelord for tilgangspesifikasjoner. Når den brukes på en metode, er den metoden synlig for alle. Andre nøkkelord for tilgangspesifikasjoner er privat, beskyttet og standard.

importer java.io.*: Det betyr at alle klassene er med i pakken java.io er importert. Java.io-pakken letter utdata- og inngangsstrømmene for å skrive og lese data til filer. * betyr alt. Hvis man bare vil importere en spesifikk klasse, erstatt * med navnet på klassen.

System.in: Det er inndatastrømmen som brukes til å lese tegn fra den inndatagivende enheten, som vanligvis er et tastatur i vårt tilfelle.

static void main(): Det statiske nøkkelordet forteller at metoden kan nås uten å gjøre instansieringen av klassen.

System.out: Ettersom System.in brukes til å lese tegnene, brukes System.out for å gi resultatet av programmet på en utdataenhet som dataskjermen.

dobbel, int: De forskjellige datatypene, int for heltall, dobler for dobbel. Andre datatyper er røye, boolean, float, etc.

println(): Metoden viser tekstene på konsollen. Metoden skriver ut teksten til skjermen og går deretter til neste linje. For neste linje brukes ln. Hvis vi ikke vil at markøren skal flytte til neste linje, bruker du metoden print().