Sammendrag
William Blake publiserte det velkjente diktet 'The Lamb' i sin samling 'Songs of Innocence' i 1789. Det undersøker spørsmål knyttet til skaperverket, uskyld og den guddommelige innflytelsen på den naturlige verden.
Diktet er bygd opp av flere spørsmål med stumpe språk som er rettet til et lam. Foredragsholderen starter med å spørre Lammet om dets skaper, og lurer på hvem som skapte det og ga det sin snille, medfølende holdning. Ved å fremheve Lammets egenskaper, som dets myke ull og muntre, uskyldige brek, fremhever diktet bildet av en snill skaper.
Foredragsholderen vurderer Lammets posisjon om skapelsen mens diktet fortsetter. De knytter Lammet til andre aspekter av naturen, inkludert strømmen og solen, og fremhever sammenhengen og elegansen til Guds skaperverk.
På slutten av diktet informerer taleren om at Jesus Kristus skapte Lammet, også kalt 'Guds Lam.' Lammet brukes som en metafor for å skildre Kristi godhet, renhet og selvoppofrelse. Taleren gjør analogien om at skaperen av alle ting også kan sees på som et barn, noe som betyr renheten og enkelheten til det guddommelige nærvær.
Diktet 'Lammet' eksemplifiserer Blakes tro på godheten og guddommeligheten som finnes iboende i alle ting. Det understreker forbindelsen mellom alle levende ting og deres skaper og hedrer skjønnheten i uskylden. Diktet leses ofte sammen med 'The Tyger', et følgedikt som undersøker de motstridende aspektene ved livet og kompleksiteten i skapelsen.
Analyse
Strofe 1
'Lammet' er et dikt med et budskap. I dette diktet hedrer dikteren vår Herre Jesus Kristus, som var mild og mild som et lam og ren og uskyldig som et barn. Den unge gutten spør Lammet om han vet hvem som ga det liv, ga det evnen til å mate ved en elv og over engen, og velsignet det med liv. Ungen spør ham om Lammet vet hvem som ga det den lyse og silkeaktige ullen som tjener som klærne og hvem som ga det den vakre stemmen som fylte dalen med glede.
I den første strofen av William Blakes dikt The Lamb beskriver unggutten som har tenkt å snakke med Lammet kort det lille dyret slik han ser det. Lammet har fått livets gave, evnen til å søke ved bekken og over engen, strålende, silkeaktig ull som tjener som klærne, og en søt stemme som muntrer dalen. Vet Lammet hvem som har skapt ham? Gjennom diktets åpningslinjer stilles det samme spørsmålet. Det lille lammet blir spurt om hvem som har laget ham av det lille barnet, som også vil vite om han vet. Den lille gutten er nysgjerrig på personen som ga Lammet livet og sørget for ham da han bodde på den andre siden av engen, nær elven. H spør også Lammet som ga ham et behagelig kroppsdeksel (klær) som er det mykeste, ullenste og skinnende hvor han fikk det fra.
Her får leserne en realistisk fremstilling av et lam. Det uskyldige barnet spør kontinuerlig Lammet i diktet: 'Hvem har skapt deg?' Lammet blir også avhørt av barnet som ga ham en så nydelig brekende stemme, fylt med en behagelig tone gjennom de nærliggende dalene. Barnets uskyld, det første trinnet i Blakes søken etter sannheten, får strofen til å skille seg ut.
'Uskyldens barn lever intuitivt, nyter spontant fellesskap med naturen og ser det guddommelige i alt.'
Strofe 2
I 2. strofe av diktet er det identifiseringen av Lammet, Kristus og barnet. Fordi Kristus er mild og ydmyk som et lam, går han også ved lam. Kristus var også et barn da han først kom til denne verden som Guds Sønn. I denne poesien tiltaler barnet Lammet som om det var et annet barn som kunne forstå hva som ble sagt. Lammet er mildt og mildt, omtrent som barnet, og gir barnet stor glede. Diktet fanger essensen av barndommen, inkludert dens uskyld, renhet og mildhet, samt kjærligheten et barn har til små ting.
Diktet får en religiøs undertone på grunn av skildringen av Kristus som barn. Det er pastoral poesi. En annen representasjon av nytelse og renhet hos Blake er den pastorale poesinotatet. Barnet svarer på spørsmålene han stilte Lammet i den første strofen i William Blakes dikt Lammet i de neste ti linjene i den andre strofen. I følge det lille barnet er personen som skapte Lammet og overøste de mange gavene nevnt i det første verset også kjent som Lammet.
Jesus Kristus omtaler seg selv som et lam. Jesus Lammet er mild (myk-naturlig) og saktmodig (underdanig), og han tok på seg menneskelig skikkelse som et barn til ære for menneskeheten. De er begge kalt ved Jesu navn, og historiefortelleren (jeg) er et lite barn. For å skape treenigheten av barn, lam og forløser (Jesus), anerkjenner Lammet Kristus.
Konklusjon
Avslutningsvis hedrer William Blakes dikt 'The Lamb' helligheten, uskylden og den guddommelige tilstedeværelsen som finnes i den naturlige verden. Taleren lurer på hvem Lammets skaper er når han stiller en rekke spørsmål til det mens han berømmer dets mildhet og saktmodighet. Diktet fremhever forbindelsen mellom Gud, menneskeheten og alle andre levende ting, samtidig som det viser Blakes store respekt for naturens skjønnhet. Diktet knytter Jesus Kristus til Lammet ved å forklare at Lammet ble skapt av Guds Lam, og understreker de guddommelige egenskapene ømhet, renhet og selvutgivende kjærlighet. Diktet er sjarmerende og inspirerer til ærefrykt og respekt for skaperverket fordi Blake bruker levende bilder med rytmisk språk. Den emosjonelle påminnelsen om den underliggende godheten og guddommeligheten i universet levert av 'Lammet' oppfordrer leserne til å reflektere over livets dypere betydning og mysterier.