Forutsetning: Linux-filhierarkistruktur
I Linux/Unix-operativsystemet er alt en fil, selv kataloger er filer, filer er filer, og enheter som mus, tastatur, skriver osv. er også filer. Her skal vi se katalogstrukturen i Linux.
Typer av filer i Linux-systemet.
- Generelle filer – Det kalles også vanlige filer. Det kan være et bilde, en video, et program eller en enkel tekstfil. Disse filtypene kan være i ASCII- eller binærformat. Det er den mest brukte filen i Linux-systemet. Katalogfiler – Disse filtypene er et lager for andre filtyper. Det kan være en katalogfil i en katalog (underkatalog). Enhetsfiler - I et Windows-lignende operativsystem er enheter som CD-ROM og harddisker representert som stasjonsbokstaver som F: G: H, mens enheter i Linux-systemet er representert som filer. Som for eksempel /dev/sda1, /dev/sda2, og så videre.
Vi vet at i et Windows-lignende operativsystem lagres filer i forskjellige mapper på forskjellige datastasjoner som C: D: E: mens i Linux/Unix-operativsystemet lagres filer i en trelignende struktur som starter med rotkatalogen som vist i diagrammet nedenfor.

datalagring i Linux/Unix-operativsystemer
Linux/Unix-filsystemhierarkibasen begynner ved roten og alt starter med rotkatalogen.
Dette er de vanlige katalogene på toppnivå knyttet til rotkatalogen:
Kataloger | Beskrivelse |
---|---|
/bin | binære eller kjørbare programmer. |
/etc | systemkonfigurasjonsfiler. |
/hjem | hjemmekatalog. Det er standard gjeldende katalog. |
/opt | valgfri eller tredjeparts programvare. |
/tmp | midlertidig plass, vanligvis fjernet ved omstart. |
/usr | Brukerrelaterte programmer. |
/var | loggfiler. |
Noen andre kataloger i Linux-systemet:
Kataloger | Beskrivelse |
---|---|
/støvel | Den inneholder alle oppstartsrelaterte informasjonsfiler og mapper som conf, grub, etc. |
/dev | Det er plasseringen av enhetsfilene som dev/sda1, dev/sda2, etc. |
/lib | Den inneholder kjernemoduler og et delt bibliotek. |
/tapt+funnet | Den brukes til å finne gjenopprettede biter av ødelagte filer. |
/media | Den inneholder underkataloger der enheter for fjerning er satt inn. |
/mnt | Den inneholder midlertidige monteringskataloger for montering av filsystemet. |
/proc | Det er et virtuelt og pseudo-filsystem som inneholder informasjon om de kjørende prosessene med en spesifikk prosess-ID eller PID. |
/løpe | Den lagrer flyktige kjøretidsdata. |
/sbin | binære kjørbare programmer for en administrator. |
/srv | Den inneholder serverspesifikke og serverrelaterte filer. |
/sys | Det er et virtuelt filsystem for moderne Linux-distribusjoner å lagre og tillater modifikasjon av enhetene som er koblet til systemet. |
Utforske kataloger og deres brukervennlighet:
Vi vet at Linux er et veldig komplekst system som krever en effektiv måte å starte, stoppe, vedlikeholde og starte et system på, i motsetning til Windows-operativsystemet. I Linux-systemet er noen veldefinerte konfigurasjonsfiler, binærfiler, informasjonsfiler for hovedsider tilgjengelige for hver prosess.
Linux kjernefil:
- /boot/vmlinux – Linux-kjernefilen.
Enhetsfiler:
- /dev/hda – Enhetsfil for den første IDE-harddisken. /dev/hdc – En pseudoenhet som sender ut søppelutdata omdirigeres til /dev/null.
Systemkonfigurasjonsfiler:
Konfigurasjonsfiler | Beskrivelse |
---|---|
/etc/bashrc | Det brukes av bash-skall som inneholder systemstandarder og aliaser. |
/etc/crontab | Et skallskript for å kjøre spesifiserte kommandoer på et forhåndsdefinert tidsintervall. |
/etc/exports | Den inneholder informasjon om filsystemet som er tilgjengelig på nettverket. |
/etc/fstab | Informasjon om diskstasjonen og monteringspunktet. |
/etc/group | Det er en tekstfil for å definere informasjon om sikkerhetsgruppen. |
/etc/grub.conf | Det er grub bootloader-konfigurasjonsfilen. |
/etc/init.d | Tjenesteoppstartsskript. |
/etc/lilo.conf | Den inneholder lilo bootloader konfigurasjonsfil. |
/etc/hosts | Informasjon om IP og tilhørende vertsnavn |
/etc/hosts.allow | Den inneholder en liste over verter som har tilgang til tjenester på den lokale maskinen. |
/etc/host.deny | Liste over verter nektet tilgang til tjenester på den lokale maskinen. |
/etc/inittab | INIT-prosessen og deres interaksjon på de ulike kjørenivåene. |
/etc/issue | Tillater redigering av forhåndspåloggingsmeldingen. |
/etc/modules.conf | Den inneholder konfigurasjonsfilene for systemmodulene. |
/etc/motd | Den inneholder dagens budskap. |
/etc/mtab | For øyeblikket montert blokkinformasjon. |
/etc/passwd | Den inneholder brukernavn, passord til systemet, brukere i en skyggefil. |
/etc/printcap | Den inneholder skriverinformasjon. |
/etc/profile | Bash shell standarder. |
/etc/profile.d | Den inneholder andre skript som applikasjonsskript, utført etter pålogging. |
/etc/rc.d | Det unngår duplisering av skript. |
/etc/rc.d/init.d | Kjør nivåinitialiseringsskript. |
/etc/resolv.conf | DNS som brukes av systemet. |
/etc/security | Den inneholder navnet på terminaler der root-pålogging er mulig. |
/etc/skel | Skript som starter ny brukerhjemmekatalog. |
/etc/termcap | En ASCII-fil som definerer oppførselen til forskjellige typer terminaler. |
/etc/X11 | Katalogtreet inneholder alle conf-filene for X-window System. |
Brukerrelaterte filer:
Brukerrelaterte filer | Beskrivelser |
---|---|
/usr/bin | Den inneholder de fleste kjørbare filene. |
/usr/bin/X11 | Symbolsk lenke til /usr/bin. |
/usr/inkluder | Den inneholder standardfiler som brukes av C-programmet. |
/usr/share | Den inneholder arkitekturuavhengige delbare tekstfiler. |
/usr/lib | Den inneholder objektfiler og biblioteker. |
/usr/sbin | Den inneholder kommandoer for superbruker, for systemadministrasjon. |
Virtuelle og pseudoprosessrelaterte filer:
Virtuelle og pseudoprosessrelaterte filer | Beskrivelser |
---|---|
/proc/cpuinfo | CPU-informasjon |
/proc/filsystemer | Den holder nyttig informasjon om prosessene som kjører for øyeblikket. |
/proc/avbryter | den beholder informasjonen om antall avbrudd per IRQ. |
/proc/ioports | Inneholder alle inngangs- og utgangsadressene som brukes av enheter på serveren |
/proc/meminfo | Den rapporterer informasjon om minnebruk. |
/proc/modules | Bruker for tiden kjernemodul. |
/proc/mount | Montert filsysteminformasjon. |
/proc/stat | Den viser detaljert statistikk for gjeldende system. |
/proc/swaps | Den inneholder informasjon om byttefil. |
Versjonsinformasjonsfil:
- /versjon – Den viser Linux-versjonsinformasjonen.
Loggfiler:
Loggfiler | Beskrivelser |
---|---|
/var/log/lastlog | Den lagrer brukerens siste påloggingsinformasjon. |
/var/log/meldinger | Den har alle de globale systemmeldingene |
/var/log/wtmp | Den holder en historikk over påloggings- og utloggingsinformasjon. |
For å sjekke Linux-katalogene, åpne terminalen og kjør sudo -s etterfulgt av systempassord for å gi root-privilegium. Så etter å ha endret gjeldende hjemmekatalog til rotkatalogen og sjekk listen over alle tilgjengelige kataloger i basiskatalogen som vist nedenfor.
Linux-kataloger
Konklusjon
Hvis vi forstår Linux-katalogens struktur riktig, ville det være så enkelt å effektivt navigere og administrere filsystemet vårt, finne viktige konfigurasjonsfiler og få tilgang til systeminformasjon. Man må vite at katalogstrukturen og den spesifikke filen nevnt i denne artikkelen er basert på standard Linux-konvensjoner. Vi må vurdere at de forskjellige Linux-distribusjonene kan ha variasjoner i katalogstrukturen og spesifikke filplasseringer, men det generelle konseptet og organisasjonen forblir lik.