Introduksjon til traceroute

Linux traceroute-kommando er et nettverksfeilsøkingsverktøy som hjelper oss med å bestemme antall hopp og pakker som kreves for å nå en destinasjon. Den brukes til å vise hvordan dataene overføres fra en lokal maskin til en ekstern maskin. Å laste inn en nettside er et av de vanlige eksemplene på traceroute. En nettside som lastes overfører data gjennom et nettverk og rutere. Tracerouten kan vise rutene, IP-adressene og vertsnavnene til rutere over et nettverk. Det kan være nyttig for å diagnostisere nettverksproblemer.

I databehandling er tracert og traceroute kommandoene for datanettverksdiagnostikk for å vise mulige ruter og måle pakkeoverføringsforsinkelser over IP-nettverket. Rutehistorikken registreres som pakkens tur-retur-tid fra alle påfølgende verter i ruten; den gjennomsnittlige tidssummen i hvert hopp er den totale tiden som er brukt på å opprette forbindelsen.

Traceroute-kommandoen fortsetter med mindre hver sendte pakke går tapt mer enn to ganger; forbindelsen er tapt, og banen kan ikke evalueres. På den annen side måler ping-kommandoen bare de siste tur-retur-tidene gjennom destinasjonspunktet. Noen ganger har verktøyet et lignende navn, tracert6 og traceroute6, for IPv6.

Syntaks:

 traceroute [OPTION...] HOST 

Alternativer:

Følgende kommandolinjealternativer støttes av traceroute-kommandoen:

-f, --first-hop=NUM: Den brukes til å angi den innledende hoppedistansen.

-g, --gateways=GATES: Den brukes til å vise en liste over gatewayer for løs kilderuting.

-Jeg, --icmp: Det er spesifisert å bruke ICMP ECHO som en sonde.

-m, --max-hop=NUM: Den brukes til å angi maksimalt antall hopp, standard er 64.

-M, --type=METODE: Den spesifiserer METODE (icmp eller udp) for traceroute-operasjoner, standardmetoden er udp.

-p, --port=PORT: Det er definert å bruke destinasjonsPORT-port, standard PORT er 33434.

-q, --tries=NUM: Den brukes til å videresende NUM probepakker per hopp, standard er 3.

--resolve-hostnames: Det brukes til å løse vertsnavnene.

-t, --tos=NUM: Den brukes til å sette typen tjeneste (TOS) til NUM.

-w, --wait=NUM: Den brukes til å vente i sekunder på svar, standard er 3.

-?, --hjelp: Den brukes til å vise hjelpemanualen som inneholder en kort beskrivelse av støttede kommandolinjealternativer og bruk.

--bruk: Den viser en kort bruksmelding.

-V, --versjon: Den brukes til å vise versjonsinformasjonen til tracerouten.

topp 10 hentai

La oss ta en titt på den raske indeksen for emnet:

• Installer traceroute-kommandoen
• Hvordan virker det?
• Spor ruten ved hjelp av Ipv6
• Spor ruten ved hjelp av Ipv4
• Deaktiver tilordning av IP-adresse og vertsnavn
• Angi antall spørringer per hopp
• Still inn svarventetiden
• Spesifiser grensesnittet som skal brukes
• Angi den opprinnelige TTL-verdien
• Angi maksimalt antall hopp
• Får hjelp

Implementeringer av traceroute

Traceroute-kommandoen er tilgjengelig på flere moderne operativsystemer. På Unix-lignende systemer som Linux, macOS og FreeBSD er den tilgjengelig som et verktøy for kommandolinjen. Traceroute er også grafisk tilgjengelig i Network Utilities-pakken i macOS; disse verktøyene har blitt avviklet siden utgivelsen av macOS Big Sur.

ReactOS og Microsoft Windows tilbyr et program kalt tracert som implementerer en lignende rutesporingsfunksjon. Windows NT-baserte operativsystemer tilbyr også PathPing, som kan kombinere funksjonaliteten til ping-kommandoen med tracert. ReactOS-utgaven ble integrert av Get Murphy, og den er lisensiert på GPL.

Som standard sender traceroute en ordre med UDP-pakker (User Datagram Protocol) på Unix-lignende operativsystemer, med portdestinasjonsnumre fra 33434 til 33534. Traceroute-implementeringene som leveres med macOS, DragonFly BSD, OpenBSD, NetBSD, FreeBSD og Linux har muligheten til å bruke ICMP Echo Request-pakker som TCP og UDP ved å bruke ICMP eller TCP SYN-pakker. Som standard overfører tracert ICMP Echo Request-pakker på Windows i stedet for UDP-pakke-traceroute-overføringer.

Bruk av traceroute

De fleste implementeringer har i det minste noen alternativer for å definere antall spørringer som skal overføres per hopp, ventetid på svar, hoppgrense og brukt port. Hvis vi ikke påkaller traceroute med spesifiserte alternativer, viser den listen over tilgjengelige alternativer, mens man traceroute-kommandoen representerer flere detaljer, for eksempel feilflaggene.

Opprinnelsen til traceroute

Manualsiden til tracerouten sier at det faktiske traceroute-programmet ble spesifisert av Van Jacobson i 1987 fra en anbefaling fra Steve Deering, med spesifikt overbevisende rettelser og anbefalinger fra C. Philip Wood, Ken Adelman og Tim Seaver. Mike Muuss, forfatteren av pingprogrammet, uttaler at tracerouten ble spesifisert med støtte fra kjernen ICMP som han hadde kodet tidligere for å aktivere rå ICMP-sockets mens han opprinnelig spesifiserte ping-programmet.

Begrensninger for traceroute

Begrensningene til traceroute er beryktede og bør vurderes når du bruker verktøyet. For eksempel gjenkjenner en traceroute stier på grensesnittnivå, men ikke på rutenivå. Andre begrensninger oppstår når rutere ikke svarer på undersøkelser eller når rutere inkluderer en begrensning for ICMP-svar.

Traceroute kan representere en bane som ikke eksisterer i eksistensen av trafikkbelastningsbalansering. For å minimere dette problemet er en traceroute-modifikasjon tilgjengelig kjent som Paris-traceroute, som administrerer undersøkelsesflytidentifikatoren for å ignorere lastbalansering.

Installer traceroute-kommandoen

Tracerouten er ikke et standardverktøy for Linux system. For å bruke tracerouten må vi installere den manuelt. For å installere det, kjør en av følgende kommandoer:

 sudo apt install inetutils-traceroute sudo apt install traceroute 

Kommandoene ovenfor vil installere traceroute-verktøyet på systemet vårt. Etter vellykket installasjon vil utgangen se slik ut:

Hvordan virker det?

For å spore ruten til en tilkoblet nettverksvert, send inn navnet på serveren eller IP-adressen du vil koble til. For å spore ruten til serveren 'javatpoint.com', utfør for eksempel kommandoen nedenfor:

 traceroute javatpoint.com 

Kommandoen ovenfor vil vise hopp, pakker og mye annen informasjon om den gitte ruten. Tenk på utgangen nedenfor:

Fra utgangen ovenfor kan vi se flere ting. la oss forstå hver del av utgangen:

• Den første linjen viser vertsnavnet og IP-adressen som skal nås, hopp som skal forsøkes av traceroute-kommandoen, og størrelsen på pakkene som skal sendes.
• Fra den andre linjen viser hver linje et hopp til destinasjonen. Og vertsnavnet etterfulgt av IP-adressen til verten, tur-retur tid. Rundturstiden er summen av tiden det tar før et signal sendes og tiden det tar å svare verten.
• Som standard sender den tre pakker for hver vert, så tre responstider er oppført.
• '*'-symbolet representerer pakketapet. Pakketapet skjer på grunn av et nettverksbrudd, høy trafikk til nettverksoverbelastning, eller kanskje brannmuren slipper trafikk. Ved mye pakketap vil tracerouten vise feilen som 'destinasjon er ikke nådd'.

Spor ruten ved hjelp av IPv6

Alternativet '6' brukes til å spore ruten til et vertsnettverk ved hjelp av Ipv6-protokollen. Tenk på kommandoen nedenfor:

 traceroute6 google.com 

Kommandoen ovenfor vil spore ruten til 'google.com' ved å bruke Ipv6-protokollen. Tenk på utgangen nedenfor:

Spor ruten ved hjelp av IPv4

Alternativet '4' brukes til å spore ruten til et vertsnettverk ved hjelp av Ipv6-protokollen. Tenk på kommandoen nedenfor:

 traceroute 4 google.com 

Kommandoen ovenfor vil spore ruten til 'google.com' ved å bruke Ipv6-protokollen. Tenk på utgangen nedenfor:

Deaktiver IP-adresse og vertsnavntilordning

Alternativet 'n' brukes til å deaktivere tilordningen av IP-adressen og vertsnavnet. Tenk på kommandoen nedenfor:

 traceroute n google.com 

Kommandoen ovenfor vil produsere utdataene som følger:

Angi antall spørringer per hopp

Alternativet '-q' brukes til å angi antall spørringer per hopp. Tenk på kommandoen nedenfor:

 traceroute -q 2 google.com 

Kommandoen ovenfor vil produsere utdataene som følger:

uordensgjennomgang av binært tre

Still inn svarventetiden

Alternativet '-w' brukes til å angi svarventetiden i traceroute. Den vil spesifisere ventetiden i sekunder for å svare på en sonde. Tenk på kommandoen nedenfor:

 traceroute -w 1 google.com 

Fra kommandoen ovenfor er svarventetiden 1 sekund. Det vil produsere utgangen som følger:

Spesifiser grensesnittet som skal brukes

Alternativet 'i' brukes til å angi nettverksgrensesnittet som traceroute skal bruke. Hvis det ikke er satt, vil det sette grensesnittet i henhold til rutetabellen. Tenk på kommandoen nedenfor:

 traceroute i wlp3s0b1 google.com 

Kommandoen ovenfor vil produsere utdataene som følger:

Angi den opprinnelige TTL-verdien

Vi kan angi den opprinnelige TTL-verdien (time to live) på en annen måte enn standardverdien. Det vil hoppe over noen hopp. Vanligvis er den satt til én, to, tre og så videre for det respektive settet med tester. Så hvis vi setter den til syv, vil den første testen prøve hoppe syv og hoppe over hoppene fra en til seks. Tenk på kommandoen nedenfor:

 traceroute -f 7 google.com 

Kommandoen ovenfor vil gå rett til hopp syv. Tenk på utgangen nedenfor:

Angi maksimalt antall hopp

Alternativet '-m' brukes til å angi maksimalt antall hopp for pakken for å nå destinasjonen. Standardverdien for maksimalt antall hopp er 30. Tenk på kommandoen nedenfor:

 traceroute -m 7 google.com 

Kommandoen ovenfor vil sette 7 maksimale hopp for at pakken skal nå destinasjonen. Tenk på utgangen nedenfor:

Får hjelp

For å vise hjelpemanualen som inneholder et sammendrag av bruk og støttede alternativer, kjør kommandoen nedenfor:

 traceroute --help 

Kommandoen ovenfor vil vise hjelpen. Det vil produsere utgangen som følger:

Vi kan også få tilgang til manualsidene ved å utføre man-kommandoen som følger:

 man traceroute 

Kommandoen ovenfor vil vise manualsiden til traceroute-kommandoen. Det vil se slik ut:

Rull siden for å lese mer og trykk på 'q'-tasten for å gå ut av den manuelle siden.