OSI-MODELL: 7 LAG FORKLART I DATANETTVERK

OSI står for Åpne systemsammenkobling er en referansemodell som beskriver hvordan informasjon fra en programvareapplikasjon i ett datamaskin beveger seg gjennom et fysisk medium til programvareapplikasjonen på en annen datamaskin.
OSI består av syv lag, og hvert lag utfører en bestemt nettverksfunksjon.
OSI-modellen ble utviklet av International Organization for Standardization (ISO) i 1984, og den regnes nå som en arkitektonisk modell for kommunikasjon mellom datamaskiner.
OSI-modellen deler opp hele oppgaven i syv mindre og håndterbare oppgaver. Hvert lag er tildelt en bestemt oppgave.
Hvert lag er selvstendig, slik at oppgaven som er tildelt hvert lag kan utføres uavhengig.

Egenskaper til OSI-modellen:

OSI-modellen er delt inn i to lag: øvre lag og nedre lag.
Det øvre laget av OSI-modellen omhandler hovedsakelig applikasjonsrelaterte problemer, og de implementeres kun i programvaren. Applikasjonslaget er nærmest sluttbrukeren. Både sluttbrukeren og applikasjonslaget samhandler med programvareapplikasjonene. Et øvre lag refererer til laget rett over et annet lag.
Det nedre laget av OSI-modellen tar for seg datatransportproblematikken. Datalinklaget og det fysiske laget er implementert i maskinvare og programvare. Det fysiske laget er det laveste laget i OSI-modellen og er nærmest det fysiske mediet. Det fysiske laget er i hovedsak ansvarlig for å plassere informasjonen på det fysiske mediet.

7 lag av OSI-modellen

Det er de syv OSI-lagene. Hvert lag har forskjellige funksjoner. En liste over syv lag er gitt nedenfor:

Fysisk lag
Datalink-lag
Nettverkslag
Transportlag
Sesjonslag
Presentasjonslag
Søknadslag

1) Fysisk lag

Hovedfunksjonaliteten til det fysiske laget er å overføre de individuelle bitene fra en node til en annen node.
Det er det laveste laget av OSI-modellen.
Den etablerer, vedlikeholder og deaktiverer den fysiske forbindelsen.
Den spesifiserer spesifikasjonene for mekanisk, elektrisk og prosedyremessig nettverksgrensesnitt.

Funksjoner til et fysisk lag:

Topologi

2) Datalink-lag

Dette laget er ansvarlig for feilfri overføring av datarammer.
Den definerer formatet til dataene på nettverket.
Det gir en pålitelig og effektiv kommunikasjon mellom to eller flere enheter.
Den er hovedsakelig ansvarlig for den unike identifiseringen av hver enhet som ligger på et lokalt nettverk.
Den inneholder to underlag:

Et Medietilgangskontrolllag er en kobling mellom Logisk Link Control-laget og nettverkets fysiske lag.
Den brukes til å overføre pakkene over nettverket.

Funksjoner til datakoblingslaget

Innramming:Datalinklaget oversetter fysiskens rå bitstrøm til pakker kjent som Frames. Datalink-laget legger til overskriften og traileren til rammen. Overskriften som legges til rammen inneholder maskinvaredestinasjonen og kildeadressen. OSI-modell

Fysisk adressering:Datakoblingslaget legger til en overskrift til rammen som inneholder en destinasjonsadresse. Rammen sendes til destinasjonsadressen nevnt i overskriften.Flytkontroll:Flytkontroll er hovedfunksjonaliteten til Data-link-laget. Det er teknikken der den konstante datahastigheten opprettholdes på begge sider slik at ingen data blir ødelagt. Det sikrer at sendestasjonen som en server med høyere prosesseringshastighet ikke overskrider mottaksstasjonen, med lavere prosesseringshastighet.Feilkontroll:Feilkontroll oppnås ved å legge til en beregnet verdi CRC (Cyclic Redundancy Check) som legges til Datalinklagets trailer som legges til meldingsrammen før den sendes til det fysiske laget. Hvis det ser ut til å oppstå en feil, sender mottakeren bekreftelsen for reoverføring av de ødelagte rammene.Adgangskontroll:Når to eller flere enheter er koblet til samme kommunikasjonskanal, brukes datalinklagsprotokollene til å bestemme hvilken enhet som har kontroll over linken på et gitt tidspunkt.

3) Nettverkslag

Det er et lag 3 som administrerer enhetsadressering, sporer plasseringen av enheter på nettverket.
Den bestemmer den beste veien for å flytte data fra kilden til destinasjonen basert på nettverksforholdene, tjenesteprioriteten og andre faktorer.
Datalinklaget er ansvarlig for ruting og videresending av pakkene.
Rutere er lag 3-enhetene, de er spesifisert i dette laget og brukes til å tilby rutingtjenestene innenfor et internettverk.
Protokollene som brukes til å rute nettverkstrafikken er kjent som nettverkslagsprotokoller. Eksempler på protokoller er IP og Ipv6.

Funksjoner til nettverkslag:

Internett-arbeid:Et internettarbeid er hovedansvaret til nettverkslaget. Det gir en logisk forbindelse mellom ulike enheter.Adressering:Et nettverkslag legger til kilde- og destinasjonsadressen til overskriften på rammen. Adressering brukes til å identifisere enheten på internett.Ruting:Ruting er hovedkomponenten i nettverkslaget, og den bestemmer den beste optimale banen ut av de flere banene fra kilden til destinasjonen.Pakking:Et nettverkslag mottar pakkene fra det øvre laget og konverterer dem til pakker. Denne prosessen er kjent som Packetizing. Det oppnås ved hjelp av internettprotokoll (IP).

4) Transportlag

Transportlaget er et lag 4 sikrer at meldinger sendes i den rekkefølgen de sendes og at det ikke er duplisering av data.
Transportlagets hovedansvar er å overføre dataene fullstendig.
Den mottar dataene fra det øvre laget og konverterer dem til mindre enheter kjent som segmenter.
Dette laget kan betegnes som et ende-til-ende-lag da det gir en punkt-til-punkt-forbindelse mellom kilde og destinasjon for å levere dataene pålitelig.

De to protokollene som brukes i dette laget er:

Det er en standardprotokoll som gjør at systemene kan kommunisere over internett.
Den etablerer og opprettholder en forbindelse mellom verter.
Når data sendes over TCP-tilkoblingen, deler TCP-protokollen dataene inn i mindre enheter kjent som segmenter. Hvert segment reiser over internett ved hjelp av flere ruter, og de ankommer i forskjellige rekkefølger til destinasjonen. Overføringskontrollprotokollen omorganiserer pakkene i riktig rekkefølge ved mottakerenden.

User Datagram Protocol er en transportlagsprotokoll.
Det er en upålitelig transportprotokoll da mottakeren i dette tilfellet ikke sender noen bekreftelse når pakken mottas, avsenderen venter ikke på noen bekreftelse. Derfor gjør dette en protokoll upålitelig.

Funksjoner til transportlaget:

Servicepunktadressering:Datamaskiner kjører flere programmer samtidig på grunn av denne grunn, overføring av data fra kilden til destinasjonen ikke bare fra en datamaskin til en annen datamaskin, men også fra en prosess til en annen prosess. Transportlaget legger til overskriften som inneholder adressen kjent som en servicepunktadresse eller portadresse. Ansvaret til nettverkslaget er å overføre data fra en datamaskin til en annen datamaskin, og transportlagets ansvar er å overføre meldingen til riktig prosess.Segmentering og remontering:Når transportlaget mottar meldingen fra det øvre laget, deler det meldingen i flere segmenter, og hvert segment tildeles et sekvensnummer som unikt identifiserer hvert segment. Når meldingen har ankommet destinasjonen, setter transportlaget sammen meldingen på nytt basert på deres sekvensnumre.Tilkoblingskontroll:Transportlag gir to tjenester Tilkoblingsorientert tjeneste og tilkoblingsløs tjeneste. En forbindelsesløs tjeneste behandler hvert segment som en individuell pakke, og de reiser alle i forskjellige ruter for å nå destinasjonen. En forbindelsesorientert tjeneste oppretter en forbindelse med transportlaget på destinasjonsmaskinen før levering av pakkene. I forbindelsesorientert tjeneste reiser alle pakkene i den enkle ruten.Flytkontroll:Transportlaget er også ansvarlig for flytkontroll, men det utføres ende-til-ende i stedet for over en enkelt lenke.Feilkontroll:Transportlaget er også ansvarlig for Feilkontroll. Feilkontroll utføres ende-til-ende i stedet for på tvers av enkeltlenken. Sendertransportlaget sørger for at meldingen når destinasjonen uten feil.

5) Sesjonslag

Det er et lag 3 i OSI-modellen.
Sesjonslaget brukes til å etablere, vedlikeholde og synkronisere interaksjonen mellom kommuniserende enheter.

Funksjoner til sesjonslaget:

Dialogkontroll:Sesjonslag fungerer som en dialogkontroller som lager en dialog mellom to prosesser, eller vi kan si at det tillater kommunikasjon mellom to prosesser som enten kan være halv-dupleks eller full-dupleks.Synkronisering:Sesjonslaget legger til noen sjekkpunkter når dataene overføres i en sekvens. Hvis det oppstår en feil midt i overføringen av data, vil overføringen skje igjen fra sjekkpunktet. Denne prosessen er kjent som Synkronisering og gjenoppretting.

6) Presentasjonslag

Et presentasjonslag er hovedsakelig opptatt av syntaksen og semantikken til informasjonen som utveksles mellom de to systemene.
Den fungerer som en dataoversetter for et nettverk.
Dette laget er en del av operativsystemet som konverterer dataene fra ett presentasjonsformat til et annet format.
Presentasjonslaget er også kjent som syntakslaget.

Funksjoner til presentasjonslaget:

Oversettelse:Prosessene i to systemer utveksler informasjonen i form av tegnstrenger, tall og så videre. Ulike datamaskiner bruker forskjellige kodingsmetoder, presentasjonslaget håndterer interoperabiliteten mellom de forskjellige kodingsmetodene. Den konverterer dataene fra avsenderavhengig format til et vanlig format og endrer det vanlige formatet til mottakeravhengig format på mottakersiden.Kryptering:Kryptering er nødvendig for å opprettholde personvernet. Kryptering er en prosess for å konvertere avsender-overført informasjon til en annen form og sender den resulterende meldingen over nettverket.Komprimering:Datakomprimering er en prosess for å komprimere dataene, det vil si at den reduserer antall biter som skal overføres. Datakomprimering er svært viktig i multimedia som tekst, lyd, video.

7) Søknadslag

Et applikasjonslag fungerer som et vindu for brukere og applikasjonsprosesser for å få tilgang til nettverkstjenester.
Den håndterer problemer som nettverksgjennomsiktighet, ressursallokering, etc.
Et applikasjonslag er ikke en applikasjon, men det utfører applikasjonslagsfunksjonene.
Dette laget gir nettverkstjenestene til sluttbrukerne.

Funksjoner av applikasjonslaget:

Katalogtjenester: En applikasjon gir de distribuerte databasekildene og brukes til å gi den globale informasjonen om ulike objekter.