logo

TechCodeview

Periodisk system for grunnstoffer

De Periodiske tabell av elementer er et systematisk arrangement av 118 kjente kjemiske elementer. Disse kjemiske elementene er organisert i rekkefølge etter økende atomnummer. De horisontale radene fra venstre til høyre kalles perioder mens de vertikale kolonnene fra topp til bunn kalles grupper i et periodisk system.

Periodisk system for grunnstoffer



Innholdsfortegnelse

Hva er det periodiske systemet?

Et periodisk system er en tabellrepresentasjon der alle kjente kjemiske grunnstoffer er ordnet i horisontale rader kalt perioder og vertikale kolonner kalt grupper basert på deres atomnummer og atomstruktur henholdsvis.

Det er et arrangement av alle de kjente elementene og gir derfor informasjon om elementene som deres masse, elektronnummer, elektronkonfigurasjon og deres unike kjemiske egenskaper.



Liste over periodiske tabellelementer

Her er tabellen som representerer 118 elementer i det periodiske systemet. Elementene som er oppført er ordnet i henhold til den økende rekkefølgen av atomnummer og deres respektive atomvekt, symbol, tetthet og elektronegativitet.

Grunnstoffer i periodisk system med atommasse
Atomnummer Kjemisk elementnavn Symbol Atommasse (amu) Tetthet (g/cm 3 ) Elektronegativitet
1 Hydrogen H 1,0079 0,00008988 2.2
2 Helium Han 4,0026 0,0001785 –
3 Litium At 6.941 0,534 0,98
4 Beryllium Være 9,0122 1,85 1,57
5 Bor B 10.811 2,34 2.04
6 Karbon C 12.0107 2.267 2,55
7 Nitrogen N 14.0067 0,0012506 3.04
8 Oksygen O 15,9994 0,001429 3,44
9 Fluor F 18.9984 0,001696 3,98
10 Neon Ja 20.1797 0,0009002 –
elleve Natrium Allerede 22.9897 0,968 0,93
12 Magnesium Mg 24.305 1.738 1.31
1. 3 Aluminium Til 26,9815 2.7 1,61
14 Silisium Ja 28.0855 2.329 1.9
femten Fosfor P 30,9738 1.823 2.19
16 Svovel S 32.065 2.07 2,58
17 Klor Cl 35.453 0,0032 3.16
18 Argon Med 39.948 0,001784 –
19 Kalium K 39.0983 0,89 0,82
tjue Kalsium At 40.078 1,55 1
tjueen Scandium Sc 44,9559 2.985 1,36
22 Titanium Av 47.867 4.506 1,54
23 Vanadium I 50,9415 6.11 1,63
24 Krom Cr 51,9961 7.15 1,66
25 Mangan Mn 54.938 7.21 1,55
26 Jern Tro 55.845 7.874 1,83
27 Kobolt Co 58,9332 8.9 1,88
28 Nikkel I 58,6934 8.908 1,91
29 Kobber Med 63.546 1.9 60
30 Sink Zn 65,39 1,65 70
31 Gallium Her 69.723 1,81 19
32 Germanium Ge 72,64 2.01 1.5
33 Arsenikk Som 74,9216 2.18 1.8
3. 4 Selen HAN 78,96 2,55 0,05
35 Brom Br 79.904 2,96 2.4
36 Krypton nok 83.798 3 1×10−4
37 Rubidium Rb 85,4678 0,82 90
38 Strontium Sr 87,62 0,95 370
39 Yttrium OG 88.906 1.22 33
40 Zirkonium Zr 91.224 1,33 165
41 Niob NB 92.906 1.6 tjue
42 Molybden Mo 95,94 2.16 1.2
43 Teknetium Tc 98 1.9 ~ 3×10−9
44 Ruthenium Ru 101.07 2.2 0,001
Fire fem Rhodium Rh 102,91 2.28 0,001
46 Palladium Pd 106,42 2.2 0,015
47 Sølv På 107,87 1,93 0,075
48 Kadmium Cd 112.411 1,69 0,159
49 Indium I 114,82 1,78 0,25
femti Tro Sn 118,71 1,96 23
51 Antimon Sb 121,76 2.05 0,2
52 Tellur De 127,6 2.1 0,001
53 Jod Jeg 126.9045 2,66 0,45
54 Xenon Bil 131.293 2.6 3×10−5
55 Cesium Cs 132,91 0,79 3
56 Barium Ikke 137.327 0,89 425
57 Lantan De 138,91 1.1 39
58 Cerium Dette 140,12 1.12 66,5
59 Praseodym Pr 140,9077 1.13 9.2
60 Neodym Nd 144,24 1.14 41,5
61 Promethium Pm 145 1.13 2×10−19
62 Samarium Sm 150,36 1.17 7.05
63 Europium Eu 151.964 1.2 2
64 Gadolinium Gd 157,25 1.2 6.2
65 Terbium Tb 158,9253 1.2 1.2
66 Dysprosium De 162,5 1.22 5.2
67 Holmium Til 164,9303 1.23 1.3
68 Erbium Er 167.259 1.24 3.5
69 Thulium Tm 168,9342 1,25 0,52
70 Ytterbium Yb 173,04 1.1 3.2
71 Paris Lu 174.967 1,27 0,8
72 Hafnium Hf 178,49 1.3 3
73 Tantal Vendt 180,9479 1.5 2
74 Wolfram I 183,84 2,36 1.3
75 Rhenium Re 186.207 1.9 7×10−4
76 Osmium Du 190,23 2.2 0,002
77 Iridium Og 192,22 2.2 0,001
78 Platina Pt 195.08 2.28 0,005
79 Gull På 196,97 2,54 0,004
80 Merkur Hg 200,59 2 0,085
81 Tallium Tl 204,3833 1,62 0,85
82 Lede Pb 207,2 1,87 (2+)
2,33 (4+)		 14
83 Vismut Med en 208,9804 2.02 0,009
84 Polonium Etter 209 2 2×10−10
85 Astatin På 210 2.2 3×10−20
86 Radon Rn 222 2.2 4×10−13
87 Francium Fr 223 >0,79[6] ~ 1×10−18
88 Radium Sol 226 0,9 9×10−7
89 Aktinium Og 227 1.1 5,5×10−10
90 Thorium Th 232.0381 1.3 9.6
91 Protactinium Vi vil 231,0359 1.5 1,4×10−6
92 Uran I 238,0289 1,38 2.7
93 Neptun f.eks 237 1,36 ≤ 3×10−12
94 Plutonium kunne 244 1,28 ≤ 3×10−11
95 Americium Er 243 1.13 –
96 Curium Cm 247 1,28 –
97 Berkelium Bk 247 1.3 –
98 California Jfr 251 1.3 –
99 Einsteinium Er 252 1.3 –
100 Fermium Fm 257 1.3 –
101 Mendeleev Md 258 1.3 –
102 Noble Nei 259 1.3 –
103 Lawrencium Lr 262 1.3 –
104 Rutherfordium Rf 267 – –
105 Dubnium Db 268 – –
106 Seaborgium Sg 269 – –
107 Bohrium Bh 270 – –
108 Hassium Hs 269 – –
109 Meitnerium Mt 277 – –
110 Darmstadtium Ds 281 – –
111 Roentgenium Rg 282 – –
112 Kopernikus Cn 285 – –
113 Nihonium Nh 286 – –
114 Flerovium I 290 – –
115 Moscovium Mc 290 – –
116 Livermorium Lv 293 – –
117 Tennessine Ts 294 – –
118 Oganesson Og 294 – –

Viktige termer i det periodiske systemet

Vilkår

typescript datotype

Beskrivelse

Atomnummer

Antall protoner som utgjør et grunnstoffs kjerne kalles dets atomnummer (Z). f.eks. Karbon inneholder da 6 protoner, så atomnummeret må bare være 6.

Atommasse

Det er definert som gjennomsnittlig masse av atomene til et element. Det måles på grunnlag av den relative naturlige forekomsten av elementets isotoper. Atommasse kalles også Atomvekt (A). Det måles i atommasseenheten (amu).

Periode

De horisontale radene fra venstre til høyre i et periodisk system kalles perioder. Det er totalt 7 perioder i det periodiske systemet. Elementene er ordnet horisontalt på grunn av deres likheter i egenskaper, som de samme atomorbitalene og så videre.

Gruppe

De vertikale kolonnene fra topp til bunn i et periodisk system kalles grupper. Det er totalt 18 grupper i det periodiske systemet. Elementene er arrangert vertikalt på grunn av deres likheter i egenskaper, da de har samme antall valenselektroner i seg.

Symbol på et element

Et symbol er en forestilling som brukes til å representere et kjemisk grunnstoff ved å bruke en bokstav eller en kombinasjon av to til tre bokstaver. f.eks. Det kjemiske symbolet på karbon er C, mens Fe brukes for jern og så videre.

Klassifisering av grunnstoffer i det periodiske systemet

De 118 elementene er ordnet i 7 perioder og 18 grupper som vist ovenfor. Videre er elementene delt inn i forskjellige blokker.

Blokkere Elementer inkludert Siste elektronunderskall fylt
s-blokk Gruppe 1 (alkalimetaller) s-subshell
Gruppe 2 (Alkaliske jordmetaller)
p-blokk Gruppe 13 (Boron-familien) p-subshell
Gruppe 14 (karbonfamilie)
Gruppe 15 (nitrogenfamilie)
Gruppe 16 (oksygenfamilie)
Gruppe 17 (Fluorfamilie)
d-blokk Gruppe 3 til 12 (overgangselementer) d-subshell
f-blokk Lanthanider (sjeldne jordelementer) f-subshell
Aktinider

Mendeleev periodiske system

For å representere likheter og trender i grunnstoffenes oppførsel utviklet Mendeleev det periodiske systemet, som er et arrangement av grunnstoffer i en økende atommasserekkefølge i tabellform.

Mendeleevs periodiske system for grunnstoffer

I følge Mendeleevs periodiske system ble grunnstoffer ordnet i henhold til deres grunnleggende egenskap, atommasse og kjemiske egenskaper. Bare 63 elementer var kjent på tidspunktet for Mendeleevs arbeid. I Mendeleevs periodiske system ble den horisontale raden og de vertikale kolonnene referert til som henholdsvis grupper og perioder.

Imidlertid mislykkes Mendeleevs periodiske system på grunn av mange feil i den. Noen av dem er at den ikke klarte å angi hydrogen og edle gasser i den. Dessuten var den økende rekkefølgen av atommassen til elementene ikke regelmessig gjennom hele tabellen. Selv, oppdagelsen av isotoper bryter Mendeleevs periodiske lov.

Les mer:

  • Moderne periodiske system
  • Mendeleev periodiske system
  • Moderne periodisk lov
  • Historien om det periodiske systemet
  • Atomstruktur

Vanlige spørsmål om det periodiske systemet

Hva er det periodiske systemet for grunnstoffer?

Det periodiske system av grunnstoffer er et tabellarrangement av kjemiske elementer organisert etter deres atomnummer, elektronkonfigurasjon og tilbakevendende kjemiske egenskaper. Tabellen er delt inn i rader kalt perioder og kolonner kalt grupper eller familier.

Hvem oppdaget det periodiske systemet for grunnstoffer?

Det periodiske system for grunnstoffer ble ikke oppdaget av en enkelt person, men utviklingen er kreditert Dmitri Mendeleev, en russisk kjemiker, som arrangerte grunnstoffer basert på egenskapene deres i 1869.

Hvem laget det moderne periodiske system?

I 1913 introduserte Henry Moseley en oppdatert versjon av det periodiske systemet, ofte referert til som The Modern Periodic Table.

Hvordan er det periodiske systemet ordnet?

Det periodiske system er ordnet i rekkefølge etter økende atomnummer, med elementer gruppert sammen basert på lignende kjemiske egenskaper og ordnet i perioder (rader) og grupper (søyler).

Hva er atomnummer?

Antall protoner som utgjør et grunnstoffs kjerne kalles dets atomnummer (Z). f.eks. Karbon inneholder 6 protoner, dets atomnummer må bare være 6.

Kan to forskjellige grunnstoffer ha samme atomnummer?

Antall nøytroner i et atom fra to forskjellige grunnstoffer kan være likt, men antallet protoner vil aldri være det samme. Hvert grunnstoff har et spesifikt antall protoner, som tilsvarer antall atomer.

Hvordan beregne atommasse?

Atommassen kan beregnes ved å legge til massen av protoner og nøytroner i et grunnstoff.

Hva er en gruppe i det periodiske systemet?

Kolonnen i det periodiske systemet refererer til gruppen av det periodiske systemet. Elementene i samme gruppe har lignende fysiske og kjemiske egenskaper.