Dataprogramering er prosessen med å designe og utvikle ulike dataprogrammer for å fullføre spesifikke oppgaver i enten applikasjon eller programvare eller innenfor datamaskinene. Prosessen utgjør mange oppgaver, som å analysere problemet, generere en algoritme for å løse det, og deretter undersøke resultatet som genereres. Dataprogrammering er å lage en serie programmer for å løse et problem i en datamaskin.

maven installere

Hele prosedyren med å skrive dataprogrammer kalles Computing Programming. Programmeringen har også et annet navn kalt 'koding' og personen som skriver koden blir referert til som ' Programmerer ' eller ' Koder '. Programmering er å legge inn instruksjoner til datamaskinen eller maskinene som beskriver hvordan en oppgave skal utføres. Programmerere bruker forskjellige programmeringsspråk for å kode de forskjellige delene av systemet, som programvare, maskinvare og applikasjoner i datamaskiner og digitale enheter, noe som hjelper oss å bruke dem til mange oppgaver. Det finnes ulike programmeringsspråk for å skrive programmer som inkluderer:

C , C++, Java , Python , PHP , JavaScript , Ruby , R , etc.

Hvorfor trenger vi programmering?

Hovedmålet med programmering er å gjøre oppgaver enklere, fordi hvis vi programmerer en oppgave for én gang, kan vi gjenbruke den i mange lignende situasjoner, og spare tid. Ved hjelp av programmering er det bare maskiner som kan forstå brukergitte kommandoer. Dataprogrammering vil påvirke fremtiden ved å skape enda mer automatiserte prosesser som krever mindre menneskelig interaksjon.

Banking fra et hvilket som helst sted er kun mulig ved programmering. Vurder for eksempel et nettbanknettsted eller -applikasjon som åpner en brukerportal der søkerne kan foreta transaksjoner ved hjelp av en smarttelefon eller datamaskin; ved dette kan vi spare tid, energi og fysisk arbeid med å gå til banken for ethvert lite behov.

Bortsett fra fordelen nevnt ovenfor, kan vi også gjøre vår operatør innen programmering, som er en stor etterspørsel i dag.

Det finnes ulike grupper programmeringsspråk. La oss diskutere noen av dem på denne siden, beskrevet nedenfor.

Ulike typer programmeringsspråk

Programmeringsspråk på lavt nivå

Programmeringsspråk på lavt nivå består igjen av språk på maskinnivå og språk på monteringsnivå.

Maskinspråk– Maskinspråk kommer inn under kategorien lavnivå programmeringsspråk som er bygget opp av 0-er og 1-ere. Noen høynivåspråk er kompilert til maskinnivåspråk, slik at datamaskinen forstår koden.Forsamlingsspråk- Assembly språk kommer også inn under kategorien lavnivå programmeringsspråk som er kompilert av en assembler. Oversettelse av menneskeskreven kode blir kun konvertert til maskinkode av disse montørene.

Programmeringsspråk på mellomnivå

Programmeringsspråk på mellomnivå er programmeringsspråkene som har kjennetegn på både lavnivå- og høynivåspråk.

C Språk - Programmeringsspråket c fungerer som en formidler mellom maskinvare og programmeringslag. C er lett å forstå og fleksibel. Det er et kompilert språk og bruker ikke objekter og klasser. Kompilatorer og redaktører bruker C til å designe applikasjonene sine.

Programmeringsspråk på høyt nivå

Prosedyrespråk– Prosedyrespråk er også programmeringsspråk der den skrevne koden vil gå gjennom mange prosedyrer, og datamaskinen kjører programmet. Språket hjelper til med å spore feil enkelt og muliggjør gjenbruk av kode. Det utviklet seg fra strukturerte programmeringsspråk, og programmene er delt opp i funksjoner eller rutiner her.
Eksempler på prosessspråk er FORTRAN, COBOL, SQL, og GÅ .Objektorienterte språk- De objektorienterte programmeringsspråkene som bruker objekter og klasser til å skrive kode. Bruken av objekter og klasser gjør det til å løse problemer i den virkelige verden. Den største fordelen med objektorienterte språk er at de er enkle å bruke og raskere i utførelse. De følger en nedenfra-og-opp-tilnærming og lar seg derfor enkelt endre koden. De mest kjente objektorienterte programmeringsspråkene er Java, R, Ruby, Python, C#, JavaScript og Perl.

Deklarative språk

Et deklarativt språk er et programmeringsspråk der programmererne konsentrerer seg om målet eller resultatet av programmet. De må være oppmerksomme for å oppnå et mål. Disse språkene sjekker forholdet mellom utsagnene og bruker deduksjon, induksjon og abduksjon for å gi resultatet.

Et eksempel på et deklarativt språk er ' PROLOG ,' som ligner SQL(Structured Query Language) og fungerer ved å evaluere logiske utsagn.

Skriptspråk

Skriptspråk er programmeringsspråkene der koden tolkes (programmet kjøres uten å konvertere til maskinspråk) uten kompilering. Tolkning betyr at selve kodelinjen leses og kjøres. Likevel, på overholdte språk, blir koden først oversatt til en lavnivåkode kalt maskinkode, og deretter utført for å gi programmets utdata. Skriptspråk brukes til mindre oppgaver som filmanipulering og utforming av operativsystemverktøy. Eksempler på skriptspråk er Pearl, PHP og JavaScript.

Visningsspråk

Visningsspråk er språkene som brukes til å vise innhold på nettsider. De mest brukte visningsspråkene er HTML, XML , og PHP .

HTMLer et Hypertext Markup Language som brukes til å designe nettsteder og nettsider. Tim Berners-Lee utviklet den. Den består av ankerkoder for å plassere URL-er til andre nettsteder slik at vi kan omdirigere til andre sider.XML -Det er Extensible Markup Language som brukes til å transportere data mellom forskjellige nettsider. I XML er det ingen forhåndsdefinerte tagger, og brukere kan definere sine tagger og hver tagg som åpnes skal lukkes.PHP -Hypertext Preprocessor er et skriptspråk på serversiden for utforming av dynamiske nettsider. PHP er åpen kildekode som kan brukes av alle ved ganske enkelt å installere konsollen for å skrive programmer. Vi kan kombinere koden skrevet i HTML, CSS og JavaScript ved å bruke PHP.

Dokumentformateringsspråk

Dokumentformateringsspråk er programmeringsspråkene som hjelper til med å administrere den trykte teksten og grafikken på en bestemt side i et dokument. Språket kan komme under forskjellige grupper som tekstformatering, sidebeskrivelsesspråk eller markeringsspråk.

Eksempler på dokumentformateringsspråk er TeX, PostScript og SGML.

Funksjonelle språk

Funksjonelle språk er programmeringsspråk der de større funksjonene er delt inn i mindre funksjoner for å løse komplekse problemer. Eksempler på funksjonelle språk er Java og Haskell.

Dataprogrammering og dens bruk

Dataprogrammer løser mange problemer og skaper noe innovativt innen ulike felt som landbruk, utdanning, underholdning, etc.

• Grafikk brukes til å utvikle tegneserier og legge til realistiske effekter til filmer ved bruk av programmeringsspråk.
• Datamaskiner brukes til å bygge ulike teknikker i medisinske tester for å oppdage sykdommer ved hjelp av kunstig intelligens og dyplæringsteknikker.
• Brukes til å utvikle mobil- og Android-applikasjoner.
• Brukte Word og Excel for å utføre oppgaver med effektivitet.
• Dataprogrammering er også nyttig i virksomhet og markedsføring, der folk i virksomhet bruker applikasjoner og verktøy for å samhandle med kunder.
• Programmering hjelper til med å utføre offentlige funksjoner der folk kan få tilgang til tjenester mer effektivt, utforming av nyhetsportaler for å gi informasjon om myndighetenes oppgaver og bygge nettsteder for å tilby offentlige tjenester på nettet.
• Programmering hjelper på ethvert punkt i livet vårt, fra å bruke smarttelefoner til å se filmer på nettet. Alt er mulig på grunn av kodingen i seg selv.

Dataprogrammerers ansvar

• Dataprogrammerere, som sagt før, skriver kode for det spesifikke problemet ved å bruke forskjellige programmeringsspråk som Java, C, python, JavaScript og pearl. De bruker også skriptspråk som HTML og CSS basert på deres arbeidsfelt.
• Vurder en dataprogrammerer som utvikler et nettsted, som vil kreve alle programmeringsspråkene for å utvikle front-end og backend.
• Programmerere må være godt kjent med mer enn ett programmeringsspråk fordi når de jobber i grupper, bør en programmerer forstå koden skrevet av den andre for å kommunisere logikken og koden.
• Programmerere må blande seg og samarbeide med programvareutviklere (for å diskutere ideer) og forretningsanalytikere (for å justere økonomien) for å lage programvaredesignmodeller.
• Programmerere må kunne konstruere prototyper fra de gitte begrensningene.
• De skal kunne konvertere programvaremodeller og instruksjoner til en fungerende kode med høy effektivitet.
• De skal være i stand til raskt å feilsøke og endre koden i henhold til kravene.

Prosedyren for å utvikle programmet fra bunnen av til distribusjon involverer mange trinn, som er beskrevet som følger:

støpestreng som int

• Programmereren vil først forstå problemformuleringen og bygger raskt en idé.
• Programmereren vil visualisere konseptene han kan bruke for å løse et problem.
• Deretter utvikler og skriver de koden, som er en foretrukket kvalitet i en dataprogrammerer.
• Programmereren fjerner deretter feil ved å feilsøke koden som er skrevet.
• Etter feilsøking vil han teste koden og applikasjonen som er opprettet før han overleverer den til brukerne. Testing hjelper til med å redusere feilene i koden.
• Programmererne vil ofte støte på feil som kan ta lang tid å fjerne. I slike situasjoner bør de også ha tålmodighet og dedikasjon til å løse feilene og feilene.

Ferdigheter og krav til en programmerer

• Programmerere bør utvikle en kvalitet for å skrive ren og velorganisert kode.
• Programmereren bør ha problemløsningsferdigheter for å løse virkelige problemer med effektivitet.
• Programmerere må ha gode kommunikasjonsevner sammen med gode mellommenneskelige ferdigheter.
• Programmererne må dyrke vanen med kritisk tenkning.
• De bør fikse feil som oppstår i koden.
• Erfaring er en annen stor ferdighet for en programmerer.
• Bør kunne arbeide med databaser ved å bruke SQL og andre spørrespråk.

Kategorier av programmeringsjobber

Webutvikler

Webutviklere er personene som er ansvarlige for å designe nettsiden, vedlikeholde innholdet og se etter ytelsen til nettsiden. Webutviklere bygger applikasjoner for nettet ved å bruke språk som HTML, CSS, JavaScript, Python og andre. De designer grensesnitt som grafiske brukergrensesnitt for å kommunisere med nettsidene. Webutviklerne kombinerer forskjellig innhold på siden for å møte organisasjonens behov.

Disse webutviklerne er også kategorisert i tre typer, nemlig backend-, front-end- og full-stack-utviklere.

Back-end webutviklere -Webutviklerne som designer en nettsidemal, utvikler kode og tester koden for å vite hvordan nettsiden fungerer, kalles backend-utviklere. Backend-utviklere utvikler programvaren på serversiden. De jobber for det meste med databaser og applikasjoner for å gi dataene til de tiltenkte og verifiserte brukerne. De er personene som gir forskjellige tilgangsnivåer til innhold på nettstedet basert på brukernes privilegier.Front-end webutviklere -Nettutviklerne som jobber og utvikler den synlige delen av nettsiden kalles frontend-utviklere. De jobber for programvare på klientsiden. De designer malen for hver side, inkludert grafikk, og bruker språk som HTML, CSS og JavaScript for å utvikle interaktive sider for nettstedbrukere. For eksempel sidene besøkende ser og samhandler med, som også er kjent som brukergrensesnittet.Fullstack-utviklere – Webutviklerne som utvikler ogarbeid for både backend og frontend kalles full-stack utviklere. De utvikler programvare på klient- og serversiden. Disse utviklerne kan bygge et fullt fungerende nettsted og jobbe for selskaper.

Fullstack-utviklere = Front-end-utvikler + Backend-utvikler.

Nettadministratorer er også webutviklere som administrerer nettsider regelmessig. De er personene som oppdaterer nettsidene og lenkene til nettsidene for å omdirigere brukerne til riktig side i henhold til deres krav.

Mobilutvikler

Apputvikleren designer, utvikler og implementerer mobilapplikasjoner. Mobilutviklere bygger applikasjoner for mobiltelefoner (som smarttelefoner og nettbrett). De er spesialiserte i mobilteknologi og bygger applikasjoner for Android, Apple(iOS-applikasjoner) og Microsoft Windows Phone-plattformer. Utviklerne kan bruke android studio-applikasjonen til å bygge Android-appene ved å bruke JavaJava, Kotlin og flutter-språk. Mobilutviklere utvikler også IOS-applikasjoner for macOS. Mobilutviklere er i stor etterspørsel fordi alle, fra studenter til eldre mennesker, bruker smarttelefoner og applikasjonene deres for å møte kravene deres.

Mobilutviklere bør ha gode programmeringsferdigheter, spesielt knyttet til objektorienterte konsepter og problemløsningskunnskap, så de prøver å bygge bedre applikasjoner som er nyttige for alle.

Spillutvikler

Spillutviklerne bygger spill som er kompatible med mobiler, bærbare datamaskiner og stasjonære datamaskiner. De skal utvikle nye ideer og bygge bedre spill som kan være relatert til utdanning og underholdning. De skal lage kode fra ideene, noe som er en veldig kreativ oppgave. Disse spillene kan være enkle å lage, og noen er enda mer komplekse å designe og utvikle.

Designferdigheter, kreativitet, kognitiv og analytisk tenkning, animasjon, databehandling og problemløsning er svært viktig for spillutviklere.

konverter streng til int java

Datasystemingeniør

Datasystemteknikk inkluderer å designe datanettverk, sette sammen og administrere nettverk og trafikk for enkeltpersoner og organisasjoner, og administrere programvare- og maskinvarekomponenter i datasystemer. Datasystemteknikk inkluderer forskjellige tverrfaglige felt som informatikk, elektronisk teknikk og matematisk analyse.

Datasystemingeniører har mye respekt og behov i myndigheter, transport og telekommunikasjonsindustri for å opprettholde den enorme trafikken og nettverkene og opprettholde informasjonsflyten mellom avsendere og mottakere.

Database administrator

Databaseadministratoren vedlikeholder og drifter databasen. I disse designer og utvikler databasearkitektene programmene for å møte brukerkravene. De sikrer dem fra ulike typer angrep.

Hva er variasjonen mellom dataprogrammerere og programvareutviklere?

Programvareingeniører er også dataprogrammerere som programmerer for et spesifikt domene. Programvareutviklerne vil tenke i dybden om et prosjekt, som design og funksjoner til en applikasjon de skal utvikle.

Programmererne vil skrive kode for et spesifikt problem i stedet for å lage et helt prosjekt eller en nettside.

Programvareutviklerne vil lage en fremhevet applikasjon for å møte kundens behov ved å bruke mange konsepter som objektorientert programmering, funksjonell programmering, etc. Men programmererne vil ikke vurdere klientene da de ikke vil designe hele applikasjonen. Programmereren har alltid som mål å levere kode for en bestemt problemforekomst.

Programvareutviklerne vil kunne dataprogrammering, men bare noen av programmererne kan være programvareutviklere.

Hva er forskjellen mellom informatikk og dataprogrammering?

Dataprogrammering inkluderer å lage og utvikle kode for å bygge nye ting for å eliminere problemer og bringe løsninger ved å lage applikasjoner. Jobbrollene under dataprogrammeringskategoriene er programvareutvikler, webutvikler, mobilapplikasjonsutvikler og kvalitetssikringsanalytiker (QA).

Å komme til informatikk er et felt uten applikasjonsutvikling, men innebærer å løse problemer ved å bruke abstrakte algoritmer. Dataforskere utvikler ideer, og deretter implementerer dataprogrammerere disse ideene ved å kode. Jobbrollene som kommer under informatikkfeltet er programvareingeniør, maskinvareingeniør, systemanalytiker og programvarearkitekt. Uten ett felt kan derfor ikke det andre opprettholde.

Hvordan velge et programmeringsspråk for å utvikle et prosjekt?

Vi kom over konseptet med databehandlingsprogrammering, dets bruksområder og forskjellige programmeringsspråk og felt som bruker programmering for å forbedre dem. Men et stort spørsmål som alltid streifer rundt i alles sinn er hvilket programmeringsspråk vi skal velge for et bestemt prosjekt?

For å svare på dette spørsmålet må du først samle litt informasjon om prosjektet du skal utvikle. Informasjonen inkluderer:

• Hva slags prosjekt skal du utvikle?
• Hva er målet med prosjektet?
• Hva er finansieringen avsatt til prosjektet?
• Hvor lang tid kreves det for å fullføre det?
• Hva er begrensningene for prosjektet?
• Hva er kravene og tilgjengelige ressurser for prosjektet?

Etter undersøkelsen ovenfor og innhenting av informasjon, bør prosjektgruppens medlemmer velge et språk å programmere. Kan ta følgende forslag for å velge språk.

css kommentar

1. Det første trinnet er å vite om tilgjengelige programmerere og deres foretrukne språk. Deretter tilfredsstiller valg i henhold til deres valg prosjektkravene og programmererens valg av programmeringsspråk.
2. For eksempel, når du utvikler backend, velg språket teamet kan bedre når hvert språk kan oppfylle kravene dine. Bør ikke velge språk fordi språket er populært og enkelt. Vi må sjekke om det kan oppfylle funksjonaliteten til prosjektet vårt.
3. Vennligst kap
4. utsted et språk slik at selv når du ønsker å oppskalere det allerede utviklede prosjektet i fremtiden, bør språket ditt støtte det.
5. Vær også kjent med klientens foretrukket språk, da det etter prosjektdistribusjonen vil bli brukt av klientene selv.
6. Sjekk om det valgte språket støtter prosjektets begrensninger som kostnader, tidsplan, omfang, kvalitet og ressurser.
7. Språkhastighet, ytelse og sikkerhet er viktig for å bygge et godt prosjekt.
8. Vi kan kreve mer enn ett språk for å fullføre et prosjekt. I slike situasjoner bør vi velge språk som er kompatible med hverandre.
9. Til slutt avhenger språkvalg helt av prosjektets art (om det er relatert til webutvikling eller mobilutvikling osv.) og krav. Noen språk kan ha veldig gode rammer for å støtte ideen din, mens andre kanskje ikke, så diskuter med gruppen din før du går videre.

Du kan velge mellom JavaScript, HTML, og CSS. Hvis du ønsker å jobbe med front-end utvikling.

Du kan velge fra JavaScript, C#, og Python når du jobber med backend-utvikling.

Mens du jobber med Android-applikasjoner, bruk Java, flutter eller Kotlin.

Mens du designer et prosjekt om webutvikling, bruk objektorienterte språk som Python, Java, og C++.

Hvis du jobber med maskinlærings- og datavitenskapsprosjekter, bruk enten python- eller R-språk . R-språket støtter statistisk analyse og visualisering av den på en bedre måte.

Ovennevnte er de eneste forslagene. Hvis du er komfortabel med andre språk som passer ditt prosjekt, gå med dem.

Hvordan lære å programmere?

For å starte med programmering, velg først en hvilken som helst grunnleggende språk som C eller C++ for å forstå programmeringskonseptene, syntaksen til språket og grunnleggende ting som å vite om datatypene, operatorene, betingede utsagn, etc.

Den beste måten å lære å programmere på kortere tid er gjennom selvøvelse. Så begynn å mestre algoritmer og datastrukturer tilstede på det språket. Mens du lærer deg algoritmene og datastrukturene, kan du ta hjelp fra nettsteder, bøker og youtube-videoer for å visualisere konseptene bedre. Du kan øve dem på nettsider og kompilatorer, eller du kan til og med delta i konkurrerende programmering tilgjengelig på forskjellige nettsteder.

Etter at du forstår og lærer programmeringsspråket, er neste trinn å lage små prosjekter ved å bruke kunnskapen som er oppnådd. Hvis du bare delvis kan utvikle et prosjekt, så prøv i det minste å designe små deler som å lage en nettside, bygge en kalkulatorapp osv. Prosjektbyggingen øker selvtilliten din, og samtidig vet du hvordan du skal bruke det lærte programmeringsspråk i sanntidsapplikasjoner.

Deretter kan du prøve komplekse prosjekter og dykke dypt inn i nye teknologier som maskinlæring, kunstig intelligens, dyp læring, cloud computing, mobilutvikling, webutvikling osv. Jo mer du utforsker, lærer og praktiserer, jo mer får du og blir perfekt.

Konklusjon

Dataprogrammeringsfeltet dekker de ulike feltene innen informatikk vi diskuterte. Programmering er en utviklende og krevende karriere om kort tid. Det eneste er å holde seg oppdatert med de nye teknologiene og ferdighetene for å stå sterkt i programmering.