logo

TechCodeview

Hva er cyberkidnapping?

Cyberkidnapping: Cyberkidnapping er en slags forbrytelse der de kriminelle lurer ofrene sine til å gjemme seg. Senere tar de kontakt med offerets familie og ber om penger. For å få det til å virke ekte, får offeret til å ta bilder som får det til å se ut som om de blir holdt mot sin vilje, ofte viser de seg bundet eller med munnen dekket. Disse villedende bildene sendes til familien, slik at det ser ut som det er en fare. Offeret og familien deres får troen på at det å ikke gjøre det kidnapperne vil kan sette deres kjære i fare.

Cyberkidnapping



Innholdsfortegnelse

Hva er cyberkidnapping?

Cyberkidnapping er når kriminelle bruker internett for å lure ofrene til å isolere seg , sette opp en situasjon for å kreve penger fra familiene deres. Offeret blir også tvunget til å sende bilder som får det til å virke som de blir holdt fanget, som viser dem bundet eller med munnen tildekket. Disse bildene sendes så til familien. Både offeret og familien tror deres kjære kan bli skadet hvis de ikke gjør som kidnapperne vil.

  • I denne forbrytelsen lurer angripere ofre på nettet, og får familiene deres til å tro at de har blitt kidnappet og blir holdt mot deres vilje. Svindlerne ber deretter om penger for å slippe dem.
  • I disse cyberkidnappingssituasjonene forteller svindlerne ofrene om å være alene og kan til og med tvinge dem til å få det til å se ut som om de blir holdt fanget – noen ganger ved å bruke webkameraer eller sende taleopptak til familiene.

Betydning av cyberkidnapping

Cyberkidnapping refererer til en form for nettkriminalitet der ondsinnede mennesker bruker digitale midler for å ta kontroll over informasjon, data eller systemer med den hensikt å utpresse. Det innebærer ofte trusler om å avsløre eller manipulere data med mindre det betales løsepenger. Dette kan manifestere seg i ulike former, som løsepengevare-angrep, virtuelle kidnappingsordninger eller uautorisert beslagleggelse av sensitiv informasjon.



Cyberkidnapping UPSC

Cyberkidnapping er en økende bekymring over hele verden, og det blir stadig viktigere for konkurrerende eksamener som UPSC. For å se på dette problemet for UPSC, må du vite hvordan det kan brukes og hva det kan bety.

Sjekk ut: Typer cyberangrep

Taktikken for bedrag

Menneskelige feil er et allment anerkjent svakt punkt i cybersikkerhet, og de er til stor fordel for cyberkriminelle involvert i ulike typer kriminelle aktiviteter på nettet. Bedrag søker å endre menneskelig oppfatning ved å utnytte psykologiske svakheter. Sosialteknikk avhenger av manipulerende psykologi, en svært effektiv teknikk som brukes av trusselaktører for å innhente konfidensiell informasjon.



algoritme for binært søk

Dette er følgende taktikker som ofte brukes av svindlere:

  1. Sosialteknikk – Cyberkidnappere utnytter tillit og sårbarheter, og manipulerer følelsesmessige triggere som frykt og angst for å kontrollere ofre og deres familier.
  2. Phishing og skadelig programvare – De kan infiltrere nettkontoer eller enheter gjennom falske e-poster eller skadelig programvare, få tilgang til personlig informasjon og potensielt overvåke kommunikasjon.
  3. Utnytter teknologisk naivitet – Ofre som ikke er kjent med digital sikkerhet, viser seg ofte mer utsatt for å falle for forseggjort bedrag.

Typer cyberkidnapping

Ulike typer ondsinnede aktiviteter brukes til å ta kontroll over informasjon, data eller systemer, ofte med den hensikt å utpresse eller skade. Her er flere typer nettkidnapping:

  1. Ransomware-angrep: I løsepenge-angrep krypterer nettkriminelle offerets data eller systemer og krever løsepenger for utgivelsen. Denne typen cyberkidnapping er utbredt og kan påvirke enkeltpersoner, bedrifter og til og med offentlige enheter.
  2. Virtuell kidnapping: Virtuell kidnapping innebærer å manipulere enkeltpersoner til å tro at et familiemedlem eller en kjære har blitt kidnappet. Selv om ingen fysisk bortføring skjer, er målet å presse penger fra offeret gjennom frykt og bedrag.
  3. Datakidnapping (datagisselsituasjoner): Datakidnapping innebærer uautorisert beslagleggelse av sensitiv informasjon eller åndsverk. Nettkriminelle truer med å avsløre eller manipulere dataene med mindre det betales løsepenger.
  4. Credential Kidnapping: Ved kidnapping av legitimasjon stjeler eller kompromitterer angripere påloggingsinformasjon, og får uautorisert tilgang til kontoer, systemer eller nettverk. Denne typen nettkidnapping fører ofte til identitetstyveri, økonomisk svindel eller uautorisert datatilgang.
  5. Enhetskidnapping (kapring): Enhetskidnapping skjer når nettkriminelle tar kontroll over en brukers enhet, for eksempel en datamaskin eller smarttelefon. De kan låse enheten, manipulere dens funksjoner eller kreve løsepenger for utgivelsen.
  6. Skykidnapping: Skykidnapping innebærer å kompromittere skybaserte tjenester eller datalagre. Nettkriminelle kan kryptere eller manipulere skylagrede data, og kreve løsepenger for gjenoppretting.
  7. Kidnapping av sosiale medier: Ved kidnapping av sosiale medier går angripere på akkord med eller kaprer kontoer på sosiale medier. De kan bruke denne kontrollen til ulike ondsinnede aktiviteter, inkludert å spre feilinformasjon, utføre svindel eller kreve løsepenger.
  8. IoT-kidnapping: Internet of Things (IoT) kidnapping innebærer å utnytte sårbarheter i tilkoblede enheter. Nettkriminelle kan ta kontroll over IoT-enheter, forstyrre funksjonaliteten deres og kreve løsepenger for løslatelse eller normal drift.

Sjekk ut: Årsaker til nettkriminalitet og tiltak for å forhindre det

Hvordan beskytte deg mot cyberkidnapping?

Det er en av mange forbrytelser som har dukket opp i den digitale æraen, som nettsvindel og phishing. Eksperter anbefaler imidlertid å være ekstra forsiktig med anrop fra ukjente numre Cyberkriminelle kan også få det til å se ut som om de ringer fra en kjærs nummer. Svindlere kan bruke data du har delt på sosiale medier for å gjøre samtalene deres mer overbevisende, så vær forsiktig med hva du deler om deg selv.

  • Cyberkriminelle kan også få det til å se ut som om de ringer fra en kjæres nummer.
  • Svindlere kan bruke data du har delt på sosiale medier for å gjøre samtalene deres mer overbevisende.
  • Det er viktig å være forsiktig med hva du deler om deg selv og barna dine på nettet, spesielt navn, spesifikke steder og bilder av hjemmet ditt, nabolaget eller barnas skole.
  • Eksperter anbefaler også å sjekke opp dine kjære før du betaler og henvender deg til politiet.
  • Det finnes også andre tiltak for å holde seg trygg, dvs. slå på multifaktorautentisering, tenke før du klikker, bruke sterke passord, personvern på sosiale medier osv.

Hvorfor er cyberkidnapping i nyheter?

Nylig ble en kinesisk student, som ble offer for 'cyberkidnapping', oppdaget i god behold på landsbygda i Utah. Kai Zhuang, 17 år gammel, ble meldt savnet 28. desember. Da politiet fant ham, hadde foreldrene hans i Kina allerede betalt løsepenger på 80 000 dollar. Zhuangs foreldre varslet vertsskolen hans i Riverdale, Utah, om den tilsynelatende kidnappingen. Skolen varslet da politiet. Han ble funnet i et telt omtrent 40 kilometer nord for Brigham City, hvor det ser ut til at han hadde valgt å isolere seg. I Utah-guttens tilfelle fikk foreldrene hans tilsendt et bilde som indikerte at han var blitt kidnappet. Politiet mener kidnapperne har manipulert ham siden 20. desember. Han ble sporet ved å analysere samtaledata og bankjournaler.

eksempel på java-kode
  • I følge FBIs nettsted, Selv om virtuell kidnapping tar mange former, er det alltid en utpressingsplan – en som lurer ofre til å betale løsepenger for å frigjøre en kjær de tror blir truet med vold eller død.
  • I motsetning til tradisjonelle bortføringer har virtuelle kidnappere faktisk ikke kidnappet noen.
  • I stedet, gjennom bedrag og trusler, tvinger de ofre til å betale en rask løsepenger før ordningen faller fra hverandre.
  • Eksperter mener at med fremveksten av Kunstig intelligens (AI) , kan slike forbrytelser øke, ettersom svindlere kan sende folk stemmenotater som høres nøyaktig ut som en kjær i nød.
  • I fjor vitnet en kvinne fra Arizona i det amerikanske senatet om å ha mottatt nettopp en slik samtale. Da Jennifer DeStefano tok en telefon fra et ukjent nummer, fortalte hennes 15 år gamle datter gråtende at noen dårlige menn hadde henne. En mann truet henne deretter og krevde løsepenger. Etter at hun avbrøt samtalen, ringte hun opp datteren og skjønte at hun var trygg.
  • Selv om det ikke er noen klare data ennå på hvor mange slike tilfeller er det.

Sjekk ut: Cyberkriminalitet mot kvinner

Informasjonsteknologiloven, 2000

En lovgivning etablert for å lovlig anerkjenne transaksjoner utført gjennom elektronisk datautveksling og andre former for elektronisk kommunikasjon, ofte kjent som elektronisk handel. som innebærer bruk av alternativer til papirbaserte metoder for kommunikasjon og lagring av informasjon, for å lette elektronisk arkivering av dokumenter til myndighetene.

  • For å administrere aktiviteter som krenker rettighetene til internettbrukere, har den indiske regjeringen implementert informasjonsteknologiloven, 2000.
  • Denne loven inkluderer ulike seksjoner designet for å styrke brukere av internett og streber etter å beskytte nettmiljøet.
  • Denne loven tar sikte på å erstatte tradisjonelle papirbaserte metoder med elektroniske alternativer for kommunikasjon og informasjonslagring.
  • Denne lovgivningen tar sikte på å effektivisere prosessen med elektronisk innsending av dokumenter til offentlige etater.
  • Videre foreslår det revisjoner av den indiske straffeloven, den indiske bevisloven av 1872, loven om bevis for banker av 1891 og den indiske reserveloven av 1934, som tar for seg tilknyttede og tilleggsspørsmål.

Cyberlover i India

Cyberlov også kalt IT-lov er loven om informasjonsteknologi inkludert datamaskiner og internett. Den er relatert til juridisk informatikk og overvåker den digitale sirkulasjonen av informasjon, programvare, informasjonssikkerhet og e-handel. Indias cyberlover er styrt av to hovedlover: Informasjonsteknologiloven fra 2000 og indisk straffelov . Bharatiya Nyay Sanhita (BNS) er erstatningen for IPC.

IPC-seksjoner

Her har vi nevnt IPC-seksjonene relatert til cyberkriminalitet:

Seksjon 65 – tukling med datamaskinens kildedokumenter.

Seksjon 66 – Bruk av passord til en annen person.

Seksjon 66D – Fusk ved bruk av datamaskinressurs.

§ 66E – Publisering av private bilder av andre.

Seksjon 69 – Regjeringens makt til å blokkere nettsteder.

fizzbuzz java

§ 43A – Databeskyttelse på bedriftsnivå.

Bharatiya Nyay Sanhita (BNS) seksjoner

Bharatiya Nyay Sanhita (BNS) har blitt introdusert som en erstatning for IPC. Denne nye koden opprettholder hovedsakelig IPCs bestemmelser, samtidig som den introduserer nye lovbrudd, eliminerer de som er ugyldiggjort av domstolene, og øker straffene for ulike forbrytelser. Den klassifiserer cyberkriminalitet og økonomisk svindel som organisert kriminalitet. BNS inkluderer også nye lovbrudd som: Cybermobbing, Cyber-stalking, Cyber-trakassering, Cyber-terrorisme, etc.

Sjekk ut: White Collar Crime – Cybersikkerhet

Økonomisk svindel utgjorde 75 % av cyberkriminalitetene i India fra januar 2020 til juni 2023, ifølge en studie utført av en IIT Kanpur-inkubert oppstart.
  • Nesten 50 % svindelsaker skjedde relatert til UPI og nettbank.
  • I 2022 ble europeere svindlet for 8,8 milliarder dollar gjennom svindel, hvorav 2,6 milliarder dollar ble tilskrevet bedragerskvindel.

    • Cyberkidnappingssaker

    1. Mirai Botnet-angrepet

    Plott: I 2016 ble nettkriminelle kapret IoT-enheter som webkameraer og rutere for å starte et massivt DDoS-angrep, i hovedsak kidnappe funksjonaliteten til disse enhetene og holde dem som gisler for løsepenger.

    Fokus: Denne saken fremhever risikoen for usikrede tilkoblede enheter og potensialet for storskala avbrudd gjennom nettkidnappinger.

    2. Ashley Madison databrudd

    Plott: I 2015 led datingnettstedet Ashley Madison et datainnbrudd som avslører millioner av brukerregistreringer, inkludert personlig identifiserbar informasjon og intim kommunikasjon. Hackerne truet med å frigi denne informasjonen med mindre krav om løsepenger ble oppfylt.

    Fokus: Denne saken viser farene ved brudd på personvernet på nettet og potensialet for utpressing gjennom nettkidnappingstaktikker.

    3. Cambridge Analytica-skandalen

    Plott: I 2016 høstet det politiske konsulentfirmaet Cambridge Analytica millioner av Facebook-brukerprofiler uten samtykke, ved å bruke dataene til målrettede politiske reklamekampanjer. Selv om det ikke er et klassisk cyberkidnappingsscenario, demonstrerer det manipulering av nettidentiteter og potensialet for å kontrollere fortellinger gjennom digitale midler.

    regulært uttrykk i java

    4. Ransomware-epidemien

    Plott: Fremveksten av løsepengevare-angrep rettet mot enkeltpersoner og organisasjoner viser hvordan nettkriminelle kan kidnappe digitale eiendeler og informasjon og holde dem som gisler for økonomisk vinning.

    Fokus: Denne saken understreker viktigheten av datasikkerhet og sikkerhetskopieringssystemer for å dempe virkningen av cyberkidnappinger.

    Sjekk ut: Cyberkriminalitet mot barn

    Regjeringsinitiativer for å beskytte cybersvindel og -kriminalitet

    Med veksten av internett øker også cyberkriminalitet. Regjeringen er klar over cyberkriminalitetshendelser inkludert phishing med opprinnelse i enkelte deler av India, inkludert Jharkhand. 'Politi' og 'Offentlig orden' er statlige emner i henhold til den syvende planen for Indias grunnlov . Stater/UT-er er primært ansvarlige for forebygging, oppdagelse, etterforskning og rettsforfølgelse av forbrytelser, inkludert nettkriminalitet gjennom deres lovhåndhevelsesbyråer (LEA). Her er noen initiativer tatt av regjeringen –

    • Den sentrale regjeringen supplerer initiativene til statene gjennom rådgivning og økonomisk bistand under ulike ordninger for deres kapasitetsbygging.
    • Innenriksdepartementet har gitt økonomisk bistand til alle stater og UT under Cyber ​​Crime Prevention against Women & Children (CCPWC)-ordningen.
    • Forensiske cyber-cum-treningslaboratorier er tatt i bruk i 28 stater.
    • Sentralregjeringen har tatt skritt for å spre bevissthet om cyberkriminalitet, utstedelse av varsler/rådgivning, kapasitetsbygging/opplæring av rettshåndhevelsespersonell/påtalemyndigheter/rettsoffiserer, forbedring av cyberkriminaltekniske fasiliteter etc.
    • Regjeringen har lansert National Cyber ​​Crime Reporting Portal (www.cybercrime.gov.in).

    Cyberkidnapping – fremtidige utfordringer

    Å forutse de fremtidige utfordringene med cyberkidnapping krever en praktisk tilnærming for å møte det stadig utviklende trussellandskapet. Her er syv utfordringer som kan dukke opp:

    • AI-påvirkning – Ettersom cyberkidnappere bruker kunstig intelligens (AI), kan det gjøre angrepene deres smartere og vanskeligere å fange.
    • Ransomware-tjenester – Flere kriminelle kan bruke Ransomware-as-a-Service, noe som gjør det lettere for alle å starte cyberkidnappingsangrep.
    • Vanskelige sosiale triks – Fremtidige kidnappere kan bli bedre til å lure folk gjennom sosial ingeniørkunst, ved å bruke avanserte metoder og til og med dypfalsk teknologi.
    • Målretting mot kritiske systemer – Cyberkidnappere kan begynne å målrette mot viktige systemer som kraft og helsevesen, og forårsake store problemer. Å beskytte disse kritiske systemene vil være en stor utfordring.
    • Ny teknisk utnyttelse – Etter hvert som nye teknologier som kvantedatabehandling og 5G blir vanlig, kan cyberkidnappere finne måter å bruke dem til angrep. Å sikre disse teknologiene vil være avgjørende.
    • Endre bruk av kryptovaluta – Cyberkriminelle kan bytte til forskjellige kryptovalutaer, noe som gjør det vanskeligere å spore løsepenger.
    • Globalt regelutstedelse – Mangelen på konsistente internasjonale regler for nettkriminalitet kan gjøre det vanskelig å takle nettkidnapping globalt. Samarbeid og klare regler vil være avgjørende for å bekjempe disse truslene effektivt.

    Sjekk ut: Cyber ​​Crime – Mobile Security Trusler

    Konklusjon

    Avslutningsvis er cyberkidnapping en alvorlig trussel som trenger en god forståelse. Vi snakket om forskjellige typer cyberkidnapping, som løsepengevare-angrep og å ta kontroll over virtuelle og data. Disse skaper utfordringer for mennesker og grupper. Cyberkidnapping forårsaker ikke bare pengeproblemer; det påvirker også folks følelser og har juridiske konsekvenser. Å se på reelle tilfeller viser at cyberkidnappere fortsetter å endre metodene sine, så vi trenger snarest bedre måter å beskytte mot dem.

    For å oppsummere hovedideene, trenger forebygging og håndtering av cyberkidnapping en full tilnærming. Dette inkluderer bruk av gode cybersikkerhetsvaner, bruk av teknologi for å beskytte, og samarbeid mellom bransjer og myndigheter. Alle – enkeltpersoner, bedrifter og beslutningstakere – må fokusere på å lære om cybersikkerhet, bruke avansert teknologi og samarbeide globalt. Bare ved å samarbeide kan vi gjøre vår digitale verden sterkere og unngå de skadelige effektene av cyberkidnapping i fremtiden.

    Relaterte ressurser:

    • Cyberkriminalitet
    • Nettkriminalitet – identitetstyveri
    • Cybersikkerhet og nettkriminalitet
    • Cyberforfølgelse

    Cyberkidnapping – vanlige spørsmål

    Hva er cyberkidnapping?

    Cyberkidnapping refererer til handlingen med å bruke digitale midler, som teknologi og internett, til ulovlig ta kontroll over informasjon, systemer eller data.

    Hva er en digital kidnapping?

    En digital kidnapping, synonymt med cyberkidnapping, involverer u autorisert kontroll eller kapring av digitale eiendeler , ofte med den hensikt å presse ut løsepenger eller skade offerets digitale tilstedeværelse.

    Hva er forbrytelsen ved kidnapping av løsepenger?

    Løsepenger kidnapping er en forbrytelse der enkeltpersoner blir bortført , og det kreves løsepenger for deres løslatelse.

    Hva er de 2 typene kidnapping?

    Kidnapping kan grovt kategoriseres i to typer:

    • Tradisjonell kidnapping: Innebærer å fysisk bortføre og holde en person mot deres vilje.
    • Cyberkidnapping: Innebærer bruk av digitale midler for å ta kontroll over informasjon, systemer eller data, ofte ledsaget av krav om løsepenger.

    Er kidnapping en nettkriminalitet?

    Ja, kidnapping kan være en cyberkriminalitet når det involverer bruk av digitale midler for å ta kontroll over informasjon eller systemer.

    Hvordan bruker kidnappere sosiale medier?

    Kidnappere kan bruke sosiale medier til ulike formål, inkludert samle informasjon om potensielle ofre, identifisere sårbarheter og noen ganger til og med stille krav om løsepenger.

    s i python

    Hva menes med cyberinnbruddstyver?

    Cyberinnbruddstyver er et begrep som brukes for å beskrive enkeltpersoner eller grupper som driver med nettkriminalitet , i likhet med tradisjonelle innbruddstyver som bryter seg inn i fysiske lokaler.