Hei alle sammen. I dag er vi her for å lære om forskjellene mellom BOOTP og RARP i datanettverk. Før vi lærer om forskjellene, må vi vite om dem. Så la oss nå lære om BOOTP (Bootstrap Protocol) og RARP (Reverse Address Resolution Protocol) separat og også i detalj.

BOOTP (Bootstrap Protocol) og RARP (Reverse Address Resolution Protocol) kreves fordi de hovedsakelig hjelper oss med å koble til enheter. De hjelper oss også å kommunisere mellom to eller flere enheter eller arbeidsstasjoner. Uavhengig av forskjeller i hvordan de fungerer, er grunnen til at vi bruker nettverksprotokoller at de hjelper oss å kommunisere med mennesker som kan være hvor som helst i verden. Dermed spiller disse protokollene en viktig rolle i moderne digital kommunikasjon.

Viktige forkortelser

1. RARP - - - - > Reverse Address Resolution Protocol
2. BOOTP - - - - > Bootstrap Protocol
3. MAC - - - - > Medium tilgangskontroll
4. IP - - - - > Internett-protokoll
5. DHCP - - - - > Dynamic Host Configuration Protocol
6. NIC - - - - > Nettverksgrensesnittkort
7. UDP - - - - > User Datagram Protocol
8. LAN - - - - > Stort nettverk
9. TCP / IP - - - - > Transmission Control Protocol / Internet Protocol
10. IPv4 - - - - > Internet Protocol versjon 4
11. BIOS - - - - > Basic Input / Output System

La oss nå lære om RARP (Reverse Address Resolution Protocol)

RARP (Reverse Address Resolution Protocol)

RARP er også kjent som Reverse Address Resolution Protocol. Denne protokollen brukes i datanettverk. Dette brukes av en ansatt som bruker en datamaskin som eies av klienten. De bruker den, ber om eller får IP-adressen (Internet Protocol) fra hurtigbufferen eller gatewayserveren Adresseoppløsningsprotokolltabell. RARP brukes til å finne den logiske adressen til en maskin som kun har sin egen fysiske adresse. Denne logiske adressen er forskjellig fra en maskin til en annen. Disse logiske adressene er aldri like, og de er aldri avhengige av maskinvaredeler. IP-adressen (Internet Protocol) er kjent fra filkonfigurasjonen som finnes på en diskfil.

Denne protokollen brukes til å overføre data mellom to serversider. Klienten trenger ikke å være klar over identiteten til serveren før han sender en forespørsel. Administratorer må konfigurere hver server individuelt for Medium Access Control (MAC)-adresser. RARP (Reverse Address Resolution Protocol) er veldig nyttig for å gi IP-adresser.

RARP-klientapplikasjonen ber om en IP-adresse (Internet Protocol) fra RARP-serveren (Reverse Address Resolution Protocol) på ruteren når en erstatningsmaskin settes opp siden maskinen kan ha eller ikke har en tilknyttet plate som kan beholde IP-adressen permanent. . I tilfelle en rutertabelloppføring er konfigurert, vil RARP-serveren (Reverse Address Resolution Protocol) sende maskinens IP-adresse.

Enheten kan lære sin fysiske adresse, som er spesifikk for området (for eksempel ved å lese dens NIC (Network Interface Card ). RARP (Reverse Address Resolution Protocol)-protokollen kan deretter brukes til å få den logiske adressen ved å bruke den fysiske adressen På det lokale nettverket genereres og kringkastes en RARP-forespørsel.

En ekstra enhet på det lokale nettverket som er klar over hver IP-adresse, vil svare med et RARP-svar (Reverse Address Resolution Protocol). En RARP-klientprogramvare (Reverse Address Resolution Protocol) må kjøres på systemet som ber om; RARP-serverprogramvaren må kjøres på svarsystemet.

Kringkasting skjer ved datatilkoblingslaget, som er en alvorlig feil med RARP. De fysiske kringkastingsadressene krysser ikke nettverksgrenser, slik tilfellet er med Ethernet.

Historien om RARP (Reverse Address Resolution Protocol)

Reverse Address Resolution Protocol ble initialisert i 1984. Denne Reverse Address Resolution Protocol er protokollen som brukes til å gi Internet Protocol (IP)-adressen til serveren eller skrivebordet eller datamaskinen osv. Disse serveren eller stasjonære eller datamaskiner osv. kan alle ganske enkelt kalles arbeidsstasjoner.

Så de enkle diskløse arbeidsstasjonene er også plattformen for de primære arbeidsstasjonene fra selskapet som heter Sun Microsystems.

Arbeid med RARP (Reverse Address Resolution Protocol)

Reverse Address Resolution Protocol brukes til å overføre data mellom to kilder eller to klientservere på nettverkstilgangslaget. Kildene har to forskjellige adresser. De er Internet Protocol (IP) adresse og Media Access Control (MAC) adresse.

scan.next java

MAC-adressen blir deretter forhåndsprogrammert inn i maskinvaren når IP-adressen er tildelt av programvare.

RARP-serveren, som svarer på RARP-forespørsler (Reverse Address Resolution Protocol), kan være en hvilken som helst standard datamaskin som er koblet til nettverket. Den må imidlertid registrere alle MAC-adresser (Media Access Control) og Internet Protocol (IP)-adresser som tilsvarer dem. Nettverket kan bare svare på RARP-forespørsler (Reverse Address Resolution Protocol) fra disse RARP-serverne (Reverse Address Resolution Protocol). Det er nødvendig å sende datapakken gjennom relativt rimelige nettverksnivåer. Det betyr at hver deltaker mottar pakken samtidig.

Fordeler med RARP (Reverse Address Resolution Protocol)

Fordelene er:

1. RARP (Reverse Address Resolution Protocol) benytter seg for å endre Ethernet-adresse til en enkel Internet Protocol (IP)-adresse.
2. Det er nyttig for teknologier som er avledet av store nettverk (LAN).

Ulemper med RARP (Reverse Address Resolution Protocol)

Ulempene er

1. RARP-serveren (Reverse Address Resolution Protocol) skal alltid være plassert på det samme fysiske nettverket
2. RARP (Reverse Address Resolution Protocol) kan ikke konfigurere datamaskinen til et veldig moderne nettverk.
3. Datamaskinen bruker et veldig grunnleggende nettverkslag for å overføre RARP (Reverse Address Resolution Protocol) En ruter kan ikke overføre pakken fordi datamaskinen sender RARP-forespørselen (Reverse Address Resolution Protocol) på nettverkets mest grunnleggende lag.
4. RARP (Reverse Address Resolution Protocol) er ikke i stand til å kontrollere subnettingsprosessen siden ingen subnettmasker blir overført. Hvis nettverket inkluderer mer enn ett undernett, må hvert undernett ha tilgang til en RARP-server
5. Den utnytter ikke fullt ut potensialet til et nettverk i Ethernet-stil.

Dette er grunner til at RARP (Reverse Address Resolution Protocol) ikke er mye brukt nå. RARP (Reverse Address Resolution Protocol) er erstattet. Den er erstattet av Bootstrap Protocol (BOOTP) og Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP).

La oss nå få vite hvorfor RARP (Reverse Address Resolution Protocol) er foreldet

Hvorfor er RARP (Reverse Address Resolution Protocol) foreldet?

Her betyr foreldet ikke lenger nyttig. Vi vet allerede at RARP (Reverse Address Resolution Protocol) har blitt erstattet. Den ble erstattet av Bootstrap Protocol (BOOTP) og Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP). Fortell oss i detalj hvorfor den ble erstattet.

Faktisk er RARP (Reverse Address Resolution Protocol) mye brukt på Ethernet-tjenester. De ble også mye brukt i Token Rings Large Area Networks. RARP (Reverse Address Resolution Protocol) er opprettet for å sende eller gi IP-adresser (Internet Protocol) for andre enheter.

Ettersom RARP (Reverse Address Resolution Protocol) ble opprettet for utelukkende å levere Internet Protocol (IP) adresseinformasjon til enheter som enten ikke er statisk tildelt en Internet Protocol (IP) adresse eller mangler intern lagringsplass for å beholde en lokalt, gir den bare en minimal service. Fra et Large Area Network (LAN) tilgangssynspunkt har Bootstrap Protocol og Dynamic Host Configuration Protocol i hovedsak erstattet RARP. Begge protokollene er mer funksjonsrike og skalerer godt på moderne Large Area Networks (LAN) med flere IP-undernett.

RARP har imidlertid returnert til arbeidsplassen takket være server- og datasentervirtualisering. For eksempel er en avgjørende funksjon brukt for høy tilgjengelighet i den virtuelle maskinen muligheten til å umiddelbart flytte en virtuell server fra en fysisk vert til en annen, enten inne i det samme fysiske datasenteret eller i et annet datasenter (VM).

BOOTP (Bootstrap Protocol)

BOOTP er også kjent som Bootstrap Protocol. Denne protokollen brukes i datanettverk. Bootstrap Protocol (BOOTP) er en protokoll. Denne protokollen fungerer på grunnlag av internett. Så dette er grunnen til at det kalles som en Internett-protokoll (IP). Dette brukes for å la nettverksbrukeren motta en IP-adresse (Internet Protocol). Nettverksbrukeren konfigurerer umiddelbart den mottatte IP-adressen (Internet Protocol). Dette lar oppstarten av et operativsystem skje uten ekstern involvering eller brukersamarbeid.

java string charat

BOOTP (Bootstrap Protocol) krever at en server kjøres. Denne serveren vil bli tatt hånd om av en nettverksadministrator. Denne serveren brukes for å la nettverksbrukeren motta en IP-adresse (Internet Protocol). Nettverksbrukeren konfigurerer umiddelbart den mottatte IP-adressen (Internet Protocol). Dette lar oppstarten av et operativsystem skje uten ekstern involvering eller brukersamarbeid.

Historien om BOOTP (Bootstrap Protocol)

BOOTP (Bootstrap Protocol) ble faktisk introdusert i 1985 på grunn av Request for Comments 951 (også kjent som RFC 951) for å erstatte Reverse Address Resolution Protocol (RARP). Denne protokollen krever at servere er tilstede på hver servers IP-adresse (Internet Protocol). Ved å bruke BOOTP (Bootstrap Protocol), kan en sentral BOOTP (Bootstrap Protocol)-server eksistere for mange undernett.

I dag utføres BOOTP (Bootstrap Protocol) via User Datagram Protocol (UDP), som danner grunnlaget for Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP). Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP)-servere håndterer klientforespørsler.

Funksjoner til BOOTP (Bootstrap Protocol)

1. BOOTP (Bootstrap Protocol) er en dynamisk protokoll.
2. BOOTP (Bootstrap Protocol) er også kjent som en grunnleggende protokoll
3. BOOTP (Bootstrap Protocol) jobb er å lage en unik Internet Protocol (IP) adresse for gjenkjenning og bekreftelse så snart den er koblet til nettverket. BOOTP (Bootstrap Protocol) er veldig nyttig ettersom den øker hastigheten på dataoverføring og tilkoblingsforespørsler.
4. BOOTP (Bootstrap Protocol) er en unik Internet Protocol (IP) algoritme. Denne algoritmen hjelper til med å gi og opprette nye Internett-protokoll (IP)-adresser, og de er helt forskjellige, og de har heller ingen kobling mellom de tidligere opprettede IP-adressene. Internet Protocol (IP)-adresser lages veldig raskt på en brøkdel av sekunder.
5. Denne algoritmen bidrar også til å redusere tiden som kreves for tilkobling for kildeserveren og klientserveren.
6. Nå er de viktigste og viktige prosessene som å laste ned og endre de allerede nåværende verdiene eller kodene gjort. Selv de små prosessene oppdateres også slik at de aldri vil skape problemer i nær fremtid.
7. BOOTP-tilkoblingen (Bootstrap Protocol) krever Internet Protocol (IP) Adresser kreves for klientserveren og kildeserveren, og de krever en gateway-adresse for å komme i gang med vellykket tilkobling. I BOOTP (Bootstrap Protocol) Network bruker klienten og kildeserveren det samme Large Area Network (LAN), og ruterne må støtte BOOTP (Bootstrap Protocol) Så derfor holdes rutere alltid under samme nettverk
8. Et godt eksempel på et TCP / IP (Transmission Control Protocol / Internet Protocol)-basert nettverk er BOOTP-nettverket (Bootstrap Protocol). For raskt å svare på hver forespørsel en datamaskin på nettverket sender til serveren, bruker BOOTP (Bootstrap Protocol) sin egen IP-adresse.

Bruk av BOOTP (Bootstrap Protocol)

BOOTP (Bootstrap Protocol) fungerer på denne måten:

1. En ny nettverksdeltaker vil faktisk ikke ha en IP-adresse (Internet Protocol). Deretter gir nettverksadministratoren som er administrator for BOOTP (Bootstrap Protocol) tilgang til den nye nettverksdeltakeren til vertsserveren. Nå får den nye nettverksdeltakeren en distinkt eller idiosynkratisk Internet Protocol (IP) adresse via IPv4 (Internet Protocol versjon 4) protokoll.
2. Klienten eller den nye nettverksdeltakeren installerer den nye BOOTP (Bootstrap Protocol) ved å bruke TCP/IP (Transmission Control Protocol/Internet Protocol)-modus. Denne modusen voldgift på brukerens arbeidsstasjon for å sikre affinitet med alle nettverksprotokollene når den er koblet til det bestemte nettverket.
3. En passende unicast-adresse inkluderes deretter i en melding som sendes av BOOTP-nettverksadministratoren. Hovedserveren videresender deretter denne unicast-adressen til BOOTP-klienten.

Bruk av BOOTP (Bootstrap Protocol)

Bruksområdene er:

1. BOOTP (Bootstrap Protocol) kreves for systemkontrollformål. Systemet sjekkes for et nettverk når datamaskinen er slått på
2. Hovedkortet og nettverksadministrasjonen er i stand til å effektivt organisere dataoverføringen på enheten så snart den lyser, siden hver datamaskin på nettverket holder oversikt over BIOS-syklusen (Basic Input / Output System).
3. BOOTP (Bootstrap Protocol) er mye brukt for støtte for bruk av hovedkort og krybber som fungerer på nettverk. Så på grunn av denne protokollen kreves det ingen annen lagring enn skynettverket.
4. For å sende og motta forespørsler og nettverksserverens passende svar, kommuniserer en klient og en server ved hjelp av BOOTP (Bootstrap Protocol).
5. BOOTP brukes vanligvis i et diskløst miljø og krever ingen media fordi alle data holdes i nettverksskyen for effektiv utnyttelse.

Ulemper med BOOTP (Bootstrap Protocol)

Ulempene er

1. De har ikke konseptet med midlertidig Internet Protocol (IP)-adressering.
2. BOOTP (Bootstrap Protocol) kan også ha uløselige feil på grunn av konfigurasjonen. Dette er fordi konfigurasjonen deres er manuell.
3. BOOTP (Bootstrap Protocol) støtter ikke DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol)
4. BOOTP (Bootstrap Protocol) kan ikke fungere for mobiltelefoner og bevegelige maskiner.

Forskjellen mellom BOOTP og RARP i datanettverk

Alt dette om RARP, BOOTP og deres forskjeller i datanettverk.