EDG og EWG, begge er elektrofile aromatiske styregrupper. Og dette er former for substituenter som vi kan finne i organiske forbindelser. Hvis du har sett på strukturen til et molekyl, har du kanskje lagt merke til at noen atomer er merket med en E eller EWG mens andre er merket med en E eller EDG. Disse forkortelsene refererer til elektroniske effekter som kan påvirke reaktiviteten og egenskapene til et molekyl. I denne artikkelen vil vi diskutere forskjellen mellom EDG og EWG.
Hva er en EDG?
EDG står for Electron Donating Group , som er en funksjonell gruppe som donerer elektroner til et molekyl, noe som gjør det mer reaktivt og nukleofilt. Tilstedeværelsen av en EDG i et molekyl kan ha flere effekter på dets egenskaper. For eksempel kan det øke surheten til molekylet ved å stabilisere konjugatbasen gjennom delokalisering av negativ ladning. EDG-er kan også øke basiciteten til molekylet ved å gi ensomme elektronpar som kan akseptere protoner.
Noen eksempler på EDG-er inkluderer:
- Alkylgrupper: Dette er grupper som bare inneholder karbon- og hydrogenatomer, som metyl-, etyl- og isopropylgrupper.
- Alkoksygrupper: Dette er grupper som inneholder et oksygenatom bundet til en alkylgruppe, slik som metoksy-, etoksy- og proxy-grupper.
Hva er en EWG?
EWG står for Electron-Withdrawing Group , som er en funksjonell gruppe som trekker elektroner fra et molekyl, noe som gjør det mindre reaktivt og nukleofilt. Tilstedeværelsen av en EWG i et molekyl kan også ha flere effekter på dets egenskaper. For eksempel kan det redusere surheten til molekylet ved å destabilisere konjugatbasen gjennom delokalisering av negativ ladning. EWG-er kan også redusere basisiteten til molekylet ved å trekke ut ensomme elektronpar som kan akseptere protoner.
Noen eksempler på EWG inkluderer:
- Nitro grupper: Dette er grupper som inneholder et nitrogenatom bundet til to oksygenatomer, for eksempel nitro- og nitrosogrupper.
- Karbonylgrupper : Dette er grupper som inneholder et karbonatom dobbeltbundet til et oksygenatom, for eksempel aldehyder, ketoner og estere.
Forskjellen mellom EDG og EWG
Eiendom | EDG | EWG |
| Definisjon | EDG står for en elektrondonerende gruppe | EWG står for en elektron-tiltrekkende gruppe |
| Effekt på resonans | Øker elektrontettheten i pi-systemer | Reduserer elektrontettheten i pi-systemer |
| Effekter på reaktivitet | Øker frekvensen av reaksjoner som involverer et nukleofilt angrep. | Øker frekvensen av reaksjoner som involverer et elektrofilt angrep. |
| Effekter på molekylære egenskaper | Øker kokepunktet på grunn av dannelsen av hydrogenbindinger med vannmolekyler. | Reduserer kokepunktet på grunn av fravær av hydrogenbinding |
| Eksempler | -OH, -NH2, -OR, -NHR | -N02, -CN, -COOH, -C=O |
Konklusjon:
EDG-er og EWG-er er viktige begreper innen organisk kjemi som kan brukes til å forutsi og kontrollere reaktiviteten til et molekyl. EDG-er donerer elektroner og øker elektrontettheten i et molekyl.
FAQ:
- Hva står EDG for?
EDG står for elektrondonerende gruppe. Hva står EWG for?
EWG står for elektrontiltrekkende gruppe. Hva er forskjellen mellom EDG og EWG?
Hovedforskjellen mellom EDG og EWG er deres effekt på elektrontettheten til et molekyl. EDG-er øker elektrontettheten i molekylet, mens EWG-er reduserer elektrontettheten. Hvordan påvirker EDG-er og EWG-er kjemiske reaksjoner?
EDG-er og EWG-er påvirker reaktiviteten til molekyler på forskjellige måter. EDG-er gjør molekyler mer reaktive mot elektrofiler, mens EWG-er gjør dem mer reaktive mot nukleofiler. Hva er noen eksempler på EDGs?
Eksempler på EDG-er inkluderer aminogrupper (-NH2), hydroksylgrupper (-OH) og alkylgrupper (-R). Hva er noen eksempler på EWG?
Eksempler på EWG-er inkluderer karbonylgrupper (C=O), nitrogrupper (-NO2) og halogener (-F, -Cl, -Br, -I). Hvordan brukes EDG-er og EWG-er i organisk kjemi?
EDG-er og EWG-er brukes til å forutsi og forklare reaktiviteten og selektiviteten til organiske reaksjoner. Kjemikere kan for eksempel bruke effekten av disse gruppene til å veilede syntesen av spesifikke forbindelser eller for å optimalisere reaksjonsforholdene.