Introduksjon til Linux-distribusjon
Andre operativsystemer som Microsoft kombinerer hver kodebit internt og slipper den som en enkelt pakke. Du må velge fra en av versjonene de tilbyr.
Men Linux er forskjellig fra dem. Ulike deler av Linux er utviklet av forskjellige organisasjoner.
Ulike deler inkluderer kjerne, shell-verktøy, X-server, systemmiljø, grafiske programmer osv. Hvis du vil kan du få tilgang til kodene til alle disse delene og sette dem sammen selv. Men det er ikke en lett oppgave som krever mye tid, og alle delene må monteres riktig for å fungere ordentlig.
Herfra kommer distribusjon (også kalt distros) inn i bildet. De setter sammen alle disse delene for oss og gir oss et kompilert operativsystem for Linux som skal installeres og bruke.
- En Linux-distribusjon er et operativsystem laget gjennom en programvaresamling som ofte inneholder Linux-kjernen og et pakkehåndteringssystem.
- Vanligvis får Linux-brukere operativsystemet sitt ved å laste ned en Linux-distribusjon, tilgjengelig for en rekke systemer fra innebygde enheter (f. OpenWrt ) til robuste superdatamaskiner (f.eks. Rocks Cluster Distribution).
- En Linux-distribusjon består av en Linux-kjerne, GNU-biblioteker og -verktøy, annen programvare, et vindussystem, dokumentasjon, et skrivebordsmiljø og en vindusbehandling.
- Nesten hver ekstra programvare er åpen kildekode og gratis og blir tilgjengelig både som kildekode og kompilert binær form, noe som tillater endringer i selve programvaren.
- Eventuelt legger Linux-distribusjoner til noen få proprietær programvare som kanskje ikke er tilgjengelig i kildekodeformen, som binære blokker som trengs for noen få enhetsdrivere.
Historien om Linux-distribusjoner
Linus Torvalds integrerte Linux-kjernen og delte sin første versjon, 0.01, i 1991. Til å begynne med ble Linux distribuert som kun kildekode, og etter det som en kombinasjon av nedlastbare diskettbilder. Distribusjoner begynte å forenkle installasjonsprosedyren da den var komplisert, spesielt under det økende antallet tilgjengelig programvare.
Brukere beundret Linux-distribusjoner som erstatninger for Microsoft Windows- og DOS-operativsystemer på proprietære Unix-versjoner, Apple Macintosh Mac OS og IBM PC-kompatible systemer. Nesten alle tidlige brukere var kjent med Unix fra skole eller jobb. De godtok Linux-distribusjoner for lave kostnader og kildekoden tilgjengelig for hele eller det meste av programvaren deres.
css sentrering av et bilde
Linux har blitt mer kjent i markedene for innebygde og serverenheter sammenlignet med skrivebordsmarkedet i 2017. Det brukes på over 50 % av nettserverne.
Trender og typer
Linux-distribusjoner kan være:
- Ikke-kommersiell eller kommersiell
- Utviklet for hjemmebrukere, avanserte brukere eller bedriftsbrukere
- Støttes på to eller flere typer plattformer eller maskinvarespesifikke, selv til sertifiseringsutvidelsen via plattformleverandøren
- Utviklet for innebygde, stasjonære eller serverenheter
- Høyt spesialiserte eller generelle formål mot bestemte maskinfunksjoner (f.eks. datamaskinklynger, nettverksrutere og brannmurer)
- Målrettet mot bestemte brukergrupper, for eksempel ved språklig internasjonalisering og lokalisering eller ved å inkludere flere vitenskapelige databehandlings- og musikkproduksjonspakker
- Primært bygget for helhet, portabilitet, brukervennlighet eller sikkerhet
Rullende utgivelse eller standardutløser
Linux-distribusjonsmangfoldet er på grunn av den tekniske, filosofiske og organisatoriske variasjonen mellom brukere og leverandører. Fri programvarelisensiering definerer at brukere som har tilstrekkelig interesse og kunnskap kan tilpasse eksisterende distribusjoner eller lage en for å matche deres behov.
Linux-distribusjonsliste
Det er i gjennomsnitt seks hundre Linux-distributører som tilbyr forskjellige funksjoner. Her vil vi diskutere noen av de populære Linux-distroene i dag.
primtall java
1) Ubuntu
Den ble til i 2004 av Canonical og ble raskt populær. Canonical vil at Ubuntu skal brukes som enkelt grafisk Linux-skrivebord uten bruk av kommandolinje. Det er den mest kjente Linux-distribusjonen. Ubuntu er en neste versjon av Debian og enkel å bruke for nybegynnere. Den kommer med mange forhåndsinstallerte apper og brukervennlige arkivbiblioteker.
Tidligere bruker Ubuntu GNOME2 skrivebordsmiljø, men nå har det utviklet sitt eget enhetsskrivebordsmiljø. Den utgis hver sjette måned og jobber for tiden med å utvide til å kjøre på nettbrett og smarttelefoner.
2) Linux Mint
Mint er basert på Ubuntu og bruker depotprogramvaren, så noen pakker er vanlige i begge.
Tidligere var det et alternativ til Ubuntu fordi mediekodeker og proprietær programvare er inkludert i mint, men var fraværende i Ubuntu. Men nå har den sin egen popularitet, og den bruker kanel og mate-skrivebord i stedet for Ubuntus enhet-skrivebordsmiljø.
3) Debian
Debian har eksistert siden 1993 og gir ut sine versjoner mye sakte enn Ubuntu og mint.
alfabetet nummerert
Dette gjør den til en av de mest stabile Linux-distributørene.
Ubuntu er basert på Debian og ble grunnlagt for å forbedre kjernebitene til Debian raskere og gjøre den mer brukervennlig. Hvert utgivelsesnavn til Debian er basert på navnet på filmen Toy Story.
4) Red Hat Enterprise / CentOS
Red hat er en kommersiell Linux-distributør. Produktene er red hat enterprise Linux (RHEL) og Fedora som er fritt tilgjengelig. RHEL er godt testet før utgivelsen og støttes til syv år etter utgivelsen, mens fedora gir raskere oppdatering og uten støtte.
Red hat bruker varemerkelovgivning for å forhindre at programvaren deres blir videredistribuert. CentOS er et fellesskapsprosjekt som bruker red hat enterprise Linux-kode, men fjerner alt varemerket og gjør det fritt tilgjengelig. Med andre ord, det er en gratis versjon av RHEL og gir en stabil plattform i lang tid.
5) Fedora
Det er et prosjekt som hovedsakelig fokuserer på gratis programvare og tilbyr siste versjon av programvare. Den lager ikke sitt eget skrivebordsmiljø, men bruker 'oppstrøms' programvare. Som standard har den GNOME3 skrivebordsmiljø. Den er mindre stabil, men gir de nyeste tingene.
Velge en Linux Distro
| Fordeling | Hvorfor bruke |
|---|---|
| UBuntu | Det fungerer som Mac OS og er enkelt å bruke. |
| Linux mint | Det fungerer som vinduer og bør brukes av nye som kommer. |
| Debian | Det gir stabilitet, men anbefales ikke til en ny bruker. |
| Fedora | Hvis du vil bruke rød lue og nyeste programvare. |
| Red hat bedrift | Skal brukes kommersielt. |
| CentOS | Hvis du vil bruke rød lue, men uten varemerket. |
| OpenSUSE | Det fungerer på samme måte som Fedora, men litt eldre og mer stabilt. |
| Arch Linux | Det er ikke for nybegynnere fordi hver pakke må installeres av deg selv. |
Eksempler på Linux-distribusjoner
Mye brukte GNU-kompatible eller GNU-baserte distribusjoner
En ikke-kommersiell Debian-distribusjon og en av primitivene, administrert av en frivillig utviklerforening med en forpliktelse til demokratisk prosjektledelse og fri programvare-prinsipper.
Noen andre distribusjoner er også tilgjengelige, for eksempel Ubuntu, Linux Mint, Fedora Linux, Red Hat Enterprise Linux, openSUSE, SUSE Linux Enterprise, Arch Linux, Manjaro Linux, Gentoo, etc.
linux kommandoer som
Linux-kjernebaserte operativsystemer
- Android, det kommersielle operativsystemet til Google, fungerer på grunnlag av Android OSP som kjører på ulike enheter som set-top-bokser, smart-TVer, smarttelefoner, etc.
- ChromeOS, det kommersielle operativsystemet til Google, fungerer på grunnlag av ChromiumOS, som bare kjøres på nettbrett, Chromebox og Chromebook. I likhet med Android inneholder ChromeOS Google Play Store og mange Google-apper.
Merk: Det er imidlertid et tvilsomt emne at de ovennevnte operativsystemene anses som 'Linux-distribusjonen'. De bruker Linux-kjernen; derfor innrømmer Chris DiBona (åpen kildekode-sjef for Google) og Linux Foundation at Android også er en Linux-distribusjon.
Lette fordelinger
Disse distribusjonene er utviklet med støtte for tidligere maskinvare, slik at tidligere maskinvare kan brukes produktivt eller for best mulig hastighet i moderne maskinvare ved å gi flere ressurser til bruk via applikasjoner. Noen eksempler inkluderer Slitaz, Puppy Linux og Tiny Core Linux.
Nisjedistribusjoner
Noen andre distribusjoner krever spesifikke nisjer, inkludert: