Politirangering i India: Police Rank i India er kategorisert hierarkisk basert på politiposter i avdelingen. Det statlige politisystemet er avhengig av politiets rangering i India, og det varierer fra stat til stat. Indian Police Service (IPS) er den siste direkte oppføringen i politiets rangering i India. I denne artikkelen har vi diskutert i detalj om politiets rangering i India med merkene.
Politirangering i India
Vi blir forvirret etter å ha sett merkene på kleskoden til politiet. Her i denne artikkelen har vi diskutert i detalj om merket og rangeringen i indisk politiavdeling.
Politiets rangeringer varierer i henhold til autoriteten til individuelle stater, som angitt i oppføring 2 i statens subjektliste i den syvende planen for grunnloven av India. Stat til stat, organisasjonen av politiet er forskjellig, og indisk polititjeneste er toppen av den indiske politistyrken og også den høyeste direkte inngangspolitiposten i delstaten India. I de fleste stater er politiavdelingen under statsregjeringens innenriksdepartement, og på distriktsnivå kommer politipersonell under direkte sorenskriver og først og fremst som svar for statens lov og orden. Unionsregjeringen i India bestemmer politiets rangeringer i Union Territories (UTs) gjennom løytnantguvernører i UTene.
De Rang av politi i India er fortsatt basert på eldgammel britisk regel. Etter uavhengighet gjorde Indias grunnlov politiet til et statssubjekt under oppføring 2 på statslisten. Etter uavhengighet ble imidlertid politiets rekker utvannet og kom til å bli tildelt stater i stedet for sentrum. Også unionsregjeringen står fritt til å etablere enhver styrke den måtte mene er egnet. Politistyrker i India er delt inn i direkteinnlegg og salgsfremmende innlegg. Indian Police Rank er rangert på nest høyeste plass over hele verden når det gjelder antall personell i styrker.
Fire forskjellige nivåer er tildelt for rekruttering av indisk politi:
- Konstabulær
- Øvre underordnet
- SPS (gjennom State Public Service Commission)
- IPS (gjennom Union Public Service Commission)
Hierarki i politiet følger også et lignende mønster. Det generelle hierarkiet forblir det samme alawyss med små variasjoner i noen stater i henhold til deres egen politikk.
Politirangering i India
Politiets rangering i statene har mer eller mindre det samme hierarkiet av politimaskineri. Politiets rekker i India er kategorisert på følgende måte gitt nedenfor.
Konstabel – politirangering
Den laveste rangen til en politimann kalles en konstabel, og noen steder er den også kjent som Sipahi. Dette navnet kommer fra lenge siden under Mughal-perioden da en Sipahi var ansvarlig for å flytte soldatene. Konstabler som har mindre viktige jobber har vanligvis en trepinne med seg, men de med viktigere plikter kan ha en pistol. De lærer å bruke våpen når de er trent etter at de er ansatt. Disse stillingene er en del av et system som ble opprettet av britene for en stund tilbake. En konstabel kan bli seniorkonstabel og senere bli forfremmet til stillingen som leder.
ram skuespiller
Statlige politirekrutteringsorganer gjennomfører eksamen for hjemmeverns- eller konstabelrekruttering. Det er tre nivåer, finn hierarkiet nedenfor:
- Konstabel (CT)
- Hovedkonstabel (HC)
Assisterende underinspektør – politirangering
Etter sjefskonstabelstillingen er den neste assisterende underinspektør (ASI). ASI velges gjennom konkurrerende eksamener organisert av spesifikke myndigheter, og denne prosessen varierer fra stat til stat. Hver stats polititeam har sin egen måte å ansette på, med eksamener for å velge ASI-er og SI-er. Disse SI-ene kan deretter bli forfremmet til å bli politiinspektører (PI-er). Her er rekkefølgen på disse stillingene:
- Assisterende underinspektør for politiet (ASI)
- Underinspektør for politiet (SI)
- Politiinspektør (PI)
Provinsielle/statlige polititjenestemenn (PPS/SPS) – Politirangering
Folk som ønsker å bli politifolk i en stat går gjennom noe som kalles 'State Public Service Commission'. Statens polititjeneste er en offisiell jobb. Etter noen års arbeid kan de bli en del av den indiske polititjenesten (IPS). PPS-offiserer starter som DSP-er. Noen ganger kan politiinspektører også bli DSP-er mot slutten av karrieren. SPS-offiserer får kampanjer som dette:
- Visepolitioverbetjent (DSP)
- Ekstra politioverbetjent (ASP)
- Politioverbetjent (SP)
- Senioroverbetjent for politi (SSP)
IPS-offiserer rangerer
Rekrutteringen av disse offiserene utføres gjennom UPSC siviltjenesteeksamen . Etter valg er de kvalifisert til å motta en pan-India-post som assisterende superintendent. Finn postbestillingene nedenfor:
- Assisterende politioverbetjent
- Ekstra politioverbetjent
- Politioverbetjent (SP)
- Senioroverbetjent for politi (SSP)
- visegeneralinspektør for politiet
- Generalinspektør for politiet (IGP)
- Ekstra politidirektør
- Generaldirektør for politiet (DGP)
Høyeste rangering i politiet
IPS-offiseren er den høyeste stillingen i politirangeringen i hver stat. Stillingen som politidirektør (DGP) er den høyeste i polititjenesten. DGP rapporterer til statens sjefsekretær og noen ganger direkte til statens sjefsminister. Her kan du se alle politistillinger i India.
Rangliste over politiet
| Snr. | Politiet rangerer | Rekrutteringsmetode |
|---|---|---|
| 1 | Konstabel | Direkte rekruttering gjennom Politiets rekrutteringsnemnd |
| 2 | Overkonstabel | Forfremmelse |
| 3 | Assisterende underinspektør | Direkte rekruttering gjennom Politiets rekrutteringsnemnd |
| 4 | Underinspektør | Forfremmelse |
| 5 | Inspektør | Forfremmelse |
| 6 | Visepolitioverbetjent (Dy. SP) | PPS rekruttert gjennom SPSC/IPS de første årene |
| 7 | Ekstra politioverbetjent | IPS/PPS gjennom promotering |
| 8 | Politioverbetjent | IPS/PPS gjennom promotering |
| 9 | Senior politioverbetjent | IPS gjennom promotering |
| 10 | visegeneralinspektør for politiet | IPS gjennom promotering |
| elleve | Generalinspektør for politiet (IGP) | IPS gjennom promotering |
| 12 | Ekstra generaldirektør for politiet (ADG) | IPS gjennom promotering |
| 1. 3 | Generaldirektør for politiet (DGP) | IPS gjennom promotering |
Politiets rangliste i kommisjonssystemet for politiarbeid
Politiavdelingen har dobbel kommando over kommisjonssystemet. Svaret til politioverbetjenten, men den som har ansvaret for å ta viktige avgjørelser om byens sikkerhet er distriktsdommeren. Denne sorenskriveren kan gi tillatelse til arrestasjoner og også til å bære våpen. Så politiet trenger denne tillatelsen for å arrestere folk, noe som noen ganger tar tid fordi distriktsdommeren også er opptatt med andre oppgaver. For å fikse dette har noen stater endret hvordan politiet jobber i store byer eller distrikter. De opprettet noe som heter et kommisjonssystem. Her har også politimesteren, som er spesialbetjent, fullmakt til å gi tillatelse til pågripelser.
Politirangering i IG og Commissionarate System of Policing
IG og Commissionarate-systemene for politiarbeid har separate politiavdelingsstillinger. De laveste gradene i begge systemene er de samme, men fordi kommisjonssystemet har flere fullmakter, er nivået over inspektørrangen forskjellig. La oss se på denne tabellen.
| Politirangering i IG Police System | Politirangering i Commissionarate Police System |
|---|---|
| Generaldirektør for politiet (DGP) | |
| Ekstra generaldirektør for politiet (ADG) | politimester |
| Generalinspektør for politiet (IGP) | Ekstra politimester |
| visegeneralinspektør for politiet | Ekstra politimester |
| Senior politioverbetjent | visepolitimester |
| Politioverbetjent | Ekstra visepolitimester |
| Ekstra politioverbetjent | Ekstra visepolitimester |
| Visepolitioverbetjent (Dy. SP) | Assisterende politimester |
| Inspektør | |
| Underinspektør | |
| Assisterende underinspektør | |
| Overkonstabel | |
| Konstabel |
Statens politiavdelinger
- I hver stat er det forskjellige områder som politiet overvåker. Disse områdene er delt inn i soner og områder, på en måte som mindre deler. Noen steder har også et annet system kalt divisjonskommissærsystemet. Hver stats politi har en stor sjef kalt en DGP, og de har hjelp fra flere DGPs. Disse sjefene rapporterer til innenriksministeren og innenriksministeren i delstatsregjeringen. Personer kalt IGP og Deputy IGP har kontroll over soner og områder. Hvis det er et kommissærsystem, er det en politimester som har ansvaret.
- De mindre delene kalles distrikter, og de kommer fra rekker. Store distrikter har SSP-er som passer på dem, mens mindre har SP-er. SSP-er får vanligvis hjelp fra SP-er og tilleggs-SP-er fordi de har mye å administrere, som byområder, landlige steder, trafikk og håndtering av kriminalitet.
- Inne i distrikter er det enda mindre deler som kalles Circles and Sub-Divisions. Hver av disse blir ivaretatt av noen som kalles en DSP-nivå sirkeloffiser eller underavdelingspolitibetjent.
- Og så er det politistasjoner i disse kretsene og underavdelingene. Hver politistasjon ledes av en person kalt en SHO, som står for Station House Officer. SHO-er er offiserer med rangen 'inspektør' eller 'underinspektør'.
Indisk politi rangerer
De vanligste rangeringene blant alle statene er som følger
brukernavn
- Konstabler
- Hovedkonstabel (HC)
- Assisterende underinspektør for politiet (ASI)
- Underinspektør for politiet (SI)
- Politiinspektør (PI)
- Assisterende politioverbetjent (ASP)
- Ekstra politioverbetjent (ASP)
- Visepolitioverbetjent (Dy. SP)
- Politioverbetjent (SP)
- Senioroverbetjent for politi (SSP)
- visegeneralinspektør for politiet
- Generalinspektør for politiet (IGP)
- Ekstra politidirektør
- Generaldirektør for politiet (DGP)
De indiske politiets rangeringer er gitt ovenfor, selv om deres jurisdiksjon og fullmakter kan variere fra stat til stat.
Politirangeringer og deres insignier
For å vite hvem de er og følge riktige regler, gir hver stat forskjellige merker til sine politifolk. Politifolk må ha de riktige klærne til jobben sin. Sammen med uniformen bærer de også merker som viser deres posisjon. Du kan se de forskjellige merkene og rangeringene for statlige politifolk nedenfor.
Lønn til polititjenestemenn
Folk bør forstå at politiavdelingen er noe som administreres av hver stat, og det handler om å holde lov og orden. Lønnene til politifolk er forskjellige i forskjellige stater, akkurat som hvordan jobbnivåene deres er forskjellige. Staten bestemmer hvor mye penger de får utbetalt. Men for IPS-offiserer bestemmes lønnen deres av sentralregjeringen i India, selv om de forskjellige delstatsmyndighetene faktisk betaler dem.
Police Ranks of India – Vanlige spørsmål
1. Hva er politiets rekker i orden i India?
Følgende er ordensmessig politirangering i India
- Konstabel
- Overkonstabel
- Assisterende underinspektør
- Underinspektør
- Inspektør
- Visepolitioverbetjent (Dy. SP)
- Ekstra politioverbetjent
- Politioverbetjent
- Senior politioverbetjent
- visegeneralinspektør for politiet
- Generalinspektør for politiet (IGP)
- Ekstra politidirektør
- Generaldirektør for politiet (DGP)
2. Hva er den høyeste rangeringen av politi i India?
Den høyeste stillingen i den indiske polititjenesten er generaldirektør for politi (DGP), som har tre stjerner.
3. Hva er 3 stjerner i politiet?
I IPS-rekkene omtales rangen til en trestjerners politibetjent typisk som politidirektør (DGP). DGP er en ledende stilling og representerer den høyeste rangeringen i det statlige politistyrken.
4. Hvilken rangering er 1 stjerne i politiet?
visegeneralinspektør i politiet
Generalinspektør for politiet (IGP): Krysset sverd, stafettpinnen og en stjerne. Visegeneralinspektør for politiet (DIG): Statsemblem og tre stjerner. Senioroverbetjent for politi (SSP): Statsemblem og to stjerner. Politioverbetjent (SP): Statsemblem og én stjerne.
5. Er DGP høyere enn IAS?
En DGP er den mektigste IPS-rangeringen i Stat/Senter, mens Chief Secretary er den høyeste administrative rangeringen blant IAS-offiserer. Siden sjefsekretæren er den administrative lederen av staten, er DGP ansvarlig overfor IAS. Derfor, når det gjelder makt, er en IAS-offiser kraftigere enn IAS.
innsettingssortering
6. Hvem er høyere SP eller IPS?
Superintendent of Police (SP), også kjent som visekommissær i en politiavdeling, er en seniorrangering i den indiske polititjenesten (IPS) og i respektive staters statlige polititjeneste (SPS), og en stilling på seniornivå i polititjenesten .