(i) ER: Engineer

ER står for Engineer. Er er en stenografi eller forkortelse som ingeniører først brukte i India på de første 1970-tallet. Ingeniørene begynte å prefiksere navnene deres med 'Er' samtidig som legene begynte å bruke 'Dr'.

På 1970- og 1980-tallet var det ikke mange studenter som kunne ta et ingeniørkurs; derfor, for de som kunne, ble det sett på som en betydelig prestasjon. Det var få ingeniørinstitusjoner i nasjonen på den tiden, hvorav de fleste var IIT-er. I tillegg var det noen få statlige ingeniøruniversiteter der opptak var utfordrende.

Ingeniører og ingeniører har i stor grad hjulpet til med utviklingen av vår nasjon. Imidlertid har ingeniørvanviddet avtatt noe på grunn av fremveksten av flere underordnede ingeniørinstitusjoner og også på grunn av at mange studenter meldte seg på ingeniørstudier som ikke engang var verdt ingeniørfag. Mange ingeniører legger fortsatt til 'Er' foran på navnene sine i dag.

På sosiale medier kan du også raskt finne mange av disse menneskene. Flertallet av ingeniørstudentene får fortsatt anstendig arbeid og lønn i dag. I tillegg kan du være vitne til ingeniører i arbeid på flere verdifulle prosjekter rundt deg. Mange av landets mest suksessrike individer, som Raghuram Rajan, Arvind Kejriwal, Sundar Pichai og andre, har også ingeniørbakgrunn.

Hva er ER-ingeniørkurs?

Engineering er ordet gitt til handlingen å skape noe nytt.

Ingeniørfag er vanligvis et fireårig program der elever kan få en grad ved å konsentrere seg om et av deres foretrukne områder. Følgende er noen kjente og betydningsfulle ingeniørgrener:

• Datavitenskap
• Elektroteknikk
• Maskinteknikk
• Sivilingeniør
• Kjemiteknikk
• Luftfartsteknikk
• Informasjonsteknologi

Maskinteknikk Kortform

Det mest populære studieretningen for studenter i dag er maskinteknikk, en av de eldste ingeniørspesialitetene. Under slike omstendigheter blir maskinteknikk ofte forkortet hvor som helst, spesielt for studenter som studerer faget eller de som søker om en ny oppføring. Derfor vil det å kjenne forkortelsen for maskinteknikk hjelpe studentene med å forstå en rekke konsepter.

Det finnes flere metoder for å skrive maskinteknikk i kortform, hvorav noen er spesielt kjente. Noen eksempler er ME, MECH ENG og MECH.

Elektroteknikk Kortform

En av dagens mest etterspurte ingeniørspesialiteter, elektroteknikk har en veldig lys fremtid. Mange studenter er interessert i å lære den forkortede versjonen av elektroteknikk. I dette tilfellet er den mest kjente korte formen for elektroteknikk som følger:

• Elektroteknikk - EE

Den korte formen for elektro- og elektronikkteknikk er EEE.

Informatikkteknikk Kortform

Studentene må lære å bruke forkortelsen for Computer Science Engineering, da det er ingeniørfeltet som er etterspurt i dag, ikke bare i India, men over hele verden. De mest kjente korte formene for data- og informatikkteknikk er som følger:

• Datateknikk - CE
• Datateknikk - CSE

Kjemiteknikk Kortform

Kjemiteknikk er en gren av ingeniørfag som fokuserer på strategier for å øke produksjonen samt drift og design av kjemiske anlegg. Kjemiske ingeniører skaper kostnadseffektive industrielle prosesser som forvandler råressurser til brukbare varer.

java fargekoder

Kjemiteknikk bruker effektivt begrepene kjemi, fysikk, aritmetikk, biologi og økonomi for å skape, designe, transportere og/eller konvertere energi og materialer. Kjemisk ingeniør- eller prosessingeniørgrader holdes ofte av kjemiingeniører. Den mest kjente korte formen for kjemiteknikk er som følger:

• Kjemiteknikk - ChE eller ChemE

(ii) ER: Legevakt

ER står for Emergency Room. Et medisinsk behandlingsanlegg som spesialiserer seg på akuttmedisin er kjent som en akuttmottak (ED), også anerkjent som en ulykkes- og akuttavdeling (A&E), akuttmottak (ER), akuttmottak (EW) eller skadeavdeling. Pasienter som kommer uten time etter anbefaling fra noen eller via ambulanse gis akutthjelp i akuttmottaket. Legevakten er ofte lokalisert på autoriserte sykehus eller primærhelsetjenester.

Avdelingen er pålagt å gi førstehjelp for et bredt spekter av sykdommer og skader siden pasientens tilstedeværelse er uventet. Noen av disse tilstandene kan være livstruende og kreve umiddelbar oppmerksomhet. For mennesker uten alternativ tilgang til helsetjenester har akuttmottak i mange nasjoner blitt avgjørende inngangssteder for dem.

De fleste sykehus har døgnåpne legevakter; imidlertid kan bemanningsnivået endres for å passe pasientbelastningen.

Historien om legevakten

På slutten av midten av det nittende århundre tilbød jernbaner, kommuner og arbeidskompensasjonsplaner ulykkestjenester i både Europa og USA. Likevel åpnet det første spesialiserte traumeomsorgsinstitusjonen sine dører i USA i 1911 ved University of Louisville Hospital i Louisville, Kentucky. Arnold Griswold, en lege, videreførte utviklingen på 1930-tallet. Han utstyrte også politi- og brannbiler med medisinsk utstyr og lærte offiserer å gi akuttbehandling mens de reiste til sykehuset.

På moderne sykehus er legevakten vanligvis plassert i et eget område i første etasje med egen inngang. Det er nødvendig å prioritere saker ut fra det kliniske behovet for å drive legevakten, slik pasienter kan komme til enhver tid og med eventuelle klager. Triage er navnet på denne prosedyren.

Nomenklatur for ER på engelsk

Da akuttmedisin ble anerkjent som en medisinsk spesialitet, og sykehus og medisinske fasiliteter opprettet divisjoner av akuttmedisin for å tilby tjenester, ble akuttmottak oftere brukt. Begrepene 'akuttenhet', 'beredskapssenter' og 'akuttmottak' er andre ofte brukte alternativer.

Selv om begrepet «ulykke og nødsituasjon» (A&E) ikke lenger brukes i Storbritannia, brukes det fortsatt ofte i mange land. Hong Kong fortsetter å bruke det også. Tidligere ord som 'havari' eller 'skadeavdeling' ble brukt formelt tidligere og brukes formelt nå. Begrepet 'legevakt', 'emerg' eller 'ER' har sin opprinnelse i Nord-Amerika da operasjonsavdelingen tilbød akutttjenester i et enkelt sykehusrom.

(iii) ER: Utgiftsforhold

ER står for Expense Ratio. Den totale prosentandelen av fondets aktiva som brukes til forvaltning, administrasjon, markedsføring og alle andre utgifter er kjent som utgiftsforholdet til et aksje- eller aktivafond. Et årlig kostnadsforhold på 1% indikerer at 1% av aksjens formuesverdi vil bli brukt til å betale utgifter årlig. Meglerprovisjoner og salgsbelastninger er ekskludert fra utgiftsprosenten.

Når du velger et fond, er kostnadsforhold avgjørende å ta hensyn til siden de har en betydelig innvirkning på resultatene. Størrelsen på fondet (små fond har noen ganger høyere forhold siden de fordeler utgifter på færre deltakere), salgsavgifter og forvaltningsstilen til fondet er alle faktorer som påvirker utgiftsforholdet. Et innenlandsk amerikansk aksjefond har typisk et årlig gebyrforhold på rundt 1 %, mens visse passivt forvaltede fond, som indeksfond, har mye lavere priser.

'12b-1-gebyret', som indikerer kostnader for fondsannonsering og markedsføring, er kjent som det ene fremtredende elementet i utgiftsforholdet for amerikanske fond. I henhold til regler for finansnæringen er 12b-1-gebyrer vanligvis begrenset til det høyeste på 1,00 % per år (0,75 % utbytte og 0,25 % aksjonærservice).

Ordet 'kostnadsforhold' fungerer også som en kritisk ytelsesindikator for en veldedig organisasjon. Uttrykket brukes av og til også i andre situasjoner.

Utgiftsforholdet: Hvordan beregnes det?

Alle utgifter knyttet til drift og administrasjon av fondet er inkludert i utgiftsforholdet, inkludert:

• Betale for ledelse
• Administrative kostnader
• Forvaringsgebyrer
• Juridiske gebyrer
• Regnskapsgebyrer
• Markedsføringsutgifter

Disse kostnadene deles deretter på fondets AUM for å komme frem til utgiftsforholdet. For eksempel, hvis et fond har 0 millioner i AUM og million i utgifter, vil utgiftsforholdet være 1%.

Hvorfor spiller utgiftsforholdet noen rolle?

Kostnadsforholdet er en viktig faktor å vurdere når du velger et aksjefond eller ETF fordi det kan påvirke en investors avkastning betydelig over tid. Et høyere utgiftsforhold betyr at mer av en investors avkastning vil gå til å betale gebyrer, og mindre vil være tilgjengelig for investeringsvekst.

For å illustrere dette poenget bør du vurdere to hypotetiske verdipapirfond med identisk avkastning på 8 % per år over en 30-årsperiode. Fond B ser ut til å ha et utgiftsforhold på 2 %, sammenlignet med 1 % for Fond A. Forutsatt en initial investering på 000, vil Fond A vokse til ,682, mens Fond B bare vil vokse til ,259. Forskjellen i avkastning skyldes de høyere gebyrene som belastes av Fond B.

Hvordan sammenligne utgiftsforhold

Ved sammenligning av utgiftsforhold er det viktig å sammenligne fond innenfor samme kategori. Du bør for eksempel sammenligne utgiftsforholdene til store aksjefond med andre store aksjefond, i stedet for å sammenligne dem med obligasjonsfond eller internasjonale aksjefond.

Du bør også vurdere andre faktorer når du sammenligner utgiftsforhold, for eksempel fondets historiske resultater, investeringsstrategi og erfaringen til fondsforvalteren. Når du velger et aksjefond eller ETF, er et lavkostnadsforhold avgjørende, men det er ikke det eneste du må ta hensyn til.

Konklusjon

Når du investerer i verdipapirfond eller ETF-er, er kostnadsforholdet et avgjørende hensyn å ta i betraktning. Det er den årlige avgiften som fondet belaster for å betale drifts- og forvaltningsutgifter. Et høyere kostnadsforhold kan påvirke en investors avkastning betydelig over tid, så det er viktig å velge fond med lave kostnadsforhold. Kostnadsforhold bør imidlertid ikke være den eneste faktoren som vurderes når du velger et fond, da andre faktorer som ytelse, investeringsstrategi og fondsforvaltererfaring også er viktige å vurdere.

ER i non-profit organisasjon

Forholdet mellom programutgifter og samlede utgifter omtales som 'programkostnadsforholdet' i ideelle organisasjoner. En av de ledende økonomiske beregningene som veldedige organisasjoner og deres støttespillere er bekymret for, er programkostnadsforholdet. For en ideell organisasjon er den totale 'støttetjenestens utgiftsforhold' og 'programkostnadsforholdet' 100 %. Det er vanlig å tenke på veldedige organisasjoner som mer effektive hvis programkostnadsforholdet er høyere og kostnadsforholdet for kundestøtte er lavere.

Fra og med 2009 rapporterte Charity Navigator at den nasjonale median utgiftsandelen for støttetjenester var 10 % og at mer enn 75 % av organisasjonene den rangerer på nettstedet hadde en utgiftsandel på mindre enn 30 %.