logo

TechCodeview

Hva er en lagringsenhet? Definisjon, typer, eksempler

Lagringsenheten er en del av datasystemet som brukes til å lagre informasjonen og instruksjonene som skal behandles. En lagringsenhet er en integrert del av datamaskinens maskinvare som lagrer informasjon/data for å behandle resultatet av ethvert beregningsarbeid. Uten en lagringsenhet ville ikke en datamaskin kunne kjøre eller starte opp. Eller med andre ord, vi kan si at en lagringsenhet er maskinvare som brukes til å lagre, portere eller trekke ut datafiler. Den kan også lagre informasjon/data både midlertidig og permanent.

Typer datamaskinminne

  1. Primært minne
  2. Sekundært minne
  3. Tertiært minne

1. Primært minne: Det er også kjent som internminne og hovedminne. Dette er en del av CPU-en som inneholder programinstruksjoner, inndata og mellomresultater. Den er vanligvis mindre i størrelse. RAM (Random Access Memory) og ROM (Read Only Memory) er eksempler på primærlagring.



2. Sekundært minne: Sekundærlagring er et minne som er lagret eksternt til datamaskinen. Den brukes hovedsakelig til permanent og langsiktig lagring av programmer og data. Harddisker, CDer, DVDer, Pen/Flash-stasjoner, SSD osv. er eksempler på sekundær lagring.

3. Tertiært minne: Tertiært minne er en type minne som sjelden brukes i personlige datamaskiner, og på grunn av dette anses ikke tertiært minne å være viktig. Tertiær hukommelse fungerer automatisk uten menneskelig innblanding.

Typer datamaskinlagringsenheter

Nå skal vi diskutere forskjellige typer lagringsenheter som er tilgjengelige på markedet. Disse lagringsenhetene har sin egen spesifikasjon og bruk. Noen av de vanligste lagringsenhetene er:



  1. Primære lagringsenheter
  2. Magnetiske lagringsenheter
  3. Flash-minneenheter
  4. Optiske lagringsenheter
  5. Sky og virtuell lagring

1. Primære lagringsenheter

  • RAM: Det står for Random Access Memory. Den brukes til å lagre informasjon som brukes umiddelbart, eller vi kan si at det er et midlertidig minne. Datamaskiner bringer programvaren installert på en harddisk til RAM for å behandle den og brukes av brukeren. Når datamaskinen er slått av, slettes dataene. Ved hjelp av RAM kan datamaskiner utføre flere oppgaver som å laste applikasjoner, surfe på nettet, redigere et regneark, oppleve det nyeste spillet osv. Det lar deg endre raskt blant disse oppgavene, og huske hvor du er i én oppgave når du bytte til en annen oppgave. Den brukes også til å laste og kjøre programmer, som regnearkprogrammet ditt, svarkommandoer, som alle redigeringer du har gjort i regnearket, eller veksle mellom flere programmer, som når du forlot regnearket for å se e-posten. Minne er nesten alltid aktivt ansatt av datamaskinen din. Den varierer fra 1 GB – 32 GB/64 GB avhengig av spesifikasjonene. Det finnes forskjellige typer RAM, og selv om de alle tjener samme formål, er de vanligste:
    • SRAM: Det står for Static Random Access Memory. Den består av kretser som beholder lagret informasjon så lenge strømforsyningen er på. Det er også kjent som flyktig minne. Den brukes til å bygge cache-minne. Tilgangstiden til SRAM er lavere og den er mye raskere sammenlignet med DRAM, men kostnadsmessig er den kostbar sammenlignet med DRAM.
    • DRAM: Det står for Dynamic Random Access Memory. Den brukes til å lagre binære biter i form av elektriske ladninger som påføres kondensatorer. Tilgangstiden til DRAM er tregere sammenlignet med SRAM, men den er billigere enn SRAM og har høy emballasjetetthet.
    • SDRAM: Det står for Synchronous Dynamic Random Access Memory. Det er raskere enn DRAM. Det er mye brukt i datamaskiner og andre. Etter at SDRAM ble introdusert, ble den oppgraderte versjonen av RAM med dobbel datahastighet, det vil si DDR1, DDR2, DDR3 og DDR4, kommet på markedet og mye brukt i stasjonære og bærbare hjemme-/kontorer.
  • ROM: Det står for Kun Les minne . Dataene som er skrevet eller lagret i disse enhetene er ikke-flyktige, det vil si at når dataene først er lagret i minnet, kan de ikke endres eller slettes. Minnet som bare vil lese, men ikke kan skrive det. Denne typen minne er ikke-flyktig. Informasjonen lagres permanent under produksjon kun én gang. ROM lagrer instruksjoner som brukes til å starte en datamaskin. Denne operasjonen blir referert til som bootstrap. Den brukes også i andre elektroniske gjenstander som vaskemaskiner og mikrobølgeovner. ROM-brikker kan bare lagre noen få megabyte (MB) med data, som varierer mellom 4 og 8 MB per ROM-brikke. Det finnes to typer ROM:
    • SKOLEBALL: PROM er programmerbart skrivebeskyttet minne. Dette er ROM-er som kan programmeres. En spesiell PROM-programmerer brukes til å gå inn i programmet på PROM. Når brikken er programmert, kan ikke informasjonen på PROM endres. PROM er ikke-flyktig, det vil si at data ikke går tapt når strømmen slås av.
    • EPROM: En annen type minne er det Erasable Programmable Read-Only Memory. Det er mulig å slette informasjonen som tidligere har vært lagret på en EPROM og skrive nye data inn på brikken.
    • EEPROM: EEPROM er elektrisk slettbart programmerbart skrivebeskyttet minne. Her kan data slettes uten å bruke ultrafiolett lys, med bruk av bare å påføre det elektriske feltet.

Primære lagringsenheter

2. Magnetiske lagringsenheter

  • Diskett: Diskett er også kjent som en diskett. Det brukes vanligvis på en personlig datamaskin for å lagre data eksternt. En diskett er laget av en plastkassett og sikret med et beskyttende etui. I dag erstattes diskett med nye og effektive lagringsenheter som USB, etc.
  • Hardisk: Harddisk er en lagringsenhet (HDD) som lagrer og henter data ved hjelp av magnetisk lagring. Det er en ikke-flyktig lagringsenhet som kan endres eller slettes n antall ganger uten problemer. De fleste datamaskiner og bærbare datamaskiner har harddisker som sekundær lagringsenhet. Det er faktisk et sett med stablede disker, akkurat som fonografplater. På hver harddisk registreres dataene elektromagnetisk i konsentriske sirkler, eller vi kan si spor tilstede på harddisken, og ved hjelp av et hode akkurat som en fonografarm (men festet i en posisjon) for å lese informasjonen som finnes på harddisken. spor. Lese-skrivehastigheten til HDD-er er ikke så rask, men anstendig. Det spenner fra noen få GB til noen få og flere TB.
  • Magnetkort: Det er et kort der data lagres ved å modifisere eller omorganisere magnetismen til små jernbaserte magnetiske partikler som finnes på kortets bånd. Det er også kjent som et sveipekort. Det brukes som et passord (for å komme inn i huset eller hotellrommet), kredittkort, identitetskort, etc.
  • Tapekassett: Den er også kjent som en musikkkassett. Det er en rektangulær flat beholder der dataene er lagret i et analogt magnetbånd. Det brukes vanligvis til å lagre lydopptak.
  • SuperDisk: Den kalles også LS-240 og LS-120. Den er introdusert av Imation Corporation, og den er populær blant OEM-datamaskiner. Den kan lagre data på opptil 240 MB.

Magnetiske lagringsenheter

3. Flash-minneenheter

Det er en billigere og mer bærbar lagringsenhet. Det er den mest brukte enheten for å lagre data fordi den er mer pålitelig og effektiv sammenlignet med andre lagringsenheter. Noen av de ofte brukte flash-minneenhetene er:



  • Minnepinne: Det er også kjent som en USB-flash-stasjon som inkluderer flash-minne med et integrert USB-grensesnitt. Vi kan koble disse enhetene direkte til våre datamaskiner og bærbare datamaskiner og lese/skrive data inn i dem på en mye raskere og mer effektiv måte. Disse enhetene er svært bærbare. Den varierer fra 1 GB til 256 GB generelt.
  • SSD: Det står for Solid State Drive, en masselagringsenhet som HDD. Den er mer holdbar fordi den ikke inneholder optiske disker inni som harddisker. Den trenger mindre strøm sammenlignet med harddisker, er lett og har 10 ganger raskere lese- og skrivehastighet sammenlignet med harddisker. Men disse er også dyre. Mens SSD-er har en tilsvarende funksjon som harddisker, er deres interne komponenter mye forskjellige. I motsetning til harddisker har SSD-er ingen bevegelige deler, og derfor kalles de solid-state-stasjoner. I stedet for å lagre data på magnetiske tallerkener, lagrer SSD-er data ved å bruke ikke-flyktig lagring. Siden SSD-er ikke har noen bevegelige deler, trenger de ikke å spinne opp. Det varierer fra 150 GB til noen flere TB.
  • SD kort: Det er kjent som et Secure Digital Card. Det brukes vanligvis med elektroniske enheter som telefoner, digitale kameraer, etc. for å lagre større data. Den er bærbar og størrelsen på SD-kortet er også liten slik at den lett kan passe inn i elektroniske enheter. Den er tilgjengelig i forskjellige størrelser som 2GB, 4GB, 8GB, etc.
  • Minnekort: Det brukes vanligvis i digitale kameraer. skrivere, spillkonsoller osv. Den brukes også til å lagre store mengder data og er tilgjengelig i forskjellige størrelser. For å kjøre et minnekort på en datamaskin trenger du en separat minnekortleser.
  • Multimediekort: Det er også kjent som MMC. Det er en integrert krets som vanligvis brukes i bilradioer, digitale kameraer osv. Det er en ekstern enhet for å lagre data/informasjon.

Flash-minneenheter

4. Optiske lagringsenheter

Optiske lagringsenheter er også sekundær lagringsenhet. Det er en flyttbar lagringsenhet. Følgende er noen optiske lagringsenheter:

  • CD: Det er kjent som CD . Den inneholder spor og sektorer på overflaten for å lagre data. Den er laget av polykarbonatplast og er sirkulær i form. CD kan lagre data på opptil 700 MB. Den er av to typer:
    • CD-R: Det står for Compact Disc read-only. I denne typen CD kan ikke dataene slettes når de er skrevet. Den er skrivebeskyttet.
    • CD-RW: Det står for Compact Disc Read Write. I denne typen CD kan du enkelt skrive eller slette data flere ganger.
  • DVD: Den er kjent som Digital Versatile Disc. DVD-er er sirkulære flate optiske plater som brukes til å lagre data. Den kommer i to forskjellige størrelser, en er 4,7 GB enkeltlagsplater og en annen er 8,5GB dobbeltlagsplater. DVD-er ser ut som CD-er, men lagringskapasiteten til DVD-er er mer enn sammenlignet med CD-er. Den er av to typer:
    • DVD-R: Det står for Digital Versatile Disc read-only. I denne typen DVD kan ikke dataene slettes når de er skrevet. Den er skrivebeskyttet. Det brukes vanligvis til å skrive filmer osv.
    • DVD-RW: Det står for Digital Versatile Disc Read Write. I denne typen DVD kan du enkelt skrive eller slette data flere ganger.
  • Blu-ray-plate: Det er akkurat som CD og DVD, men lagringskapasiteten til blu ray er opptil 25 GB. For å kjøre en Blu-ray-plate trenger du en separat Blu-ray-leser. Denne Blu-ray-teknologien brukes til å lese en plate fra en blåfiolett laser på grunn av at informasjonen lagres i større tetthet med lengre bølgelengde.

Optiske lagringsenheter

5. Sky og virtuell lagring

I dag har sekundærminne blitt oppgradert til virtuelle eller skylagringsenheter. Vi kan lagre filene våre og andre ting i skyen, og dataene lagres så lenge vi betaler for skylagringen. Det er mange selskaper som leverer skytjenester i stor grad Google, Amazon, Microsoft osv. Vi kan betale husleien for hvor mye plass vi trenger, og vi får flere fordeler ut av det. Selv om den faktisk lagres i en fysisk enhet som ligger i datasentrene til tjenesteleverandøren, samhandler ikke brukeren med den fysiske enheten og vedlikeholdet av den. For eksempel tilbyr Amazon Web Services AWS S3 som en type lagring der brukere kan lagre data virtuelt i stedet for å bli lagret på fysiske harddiskenheter. Denne typen innovasjoner representerer grensen for hvor lagringsmedier går.

Sky og virtuell lagring

Egenskaper for datamaskinlagringsenheter

  • Data som er lagret i minnet kan endres eller erstattes ved behov, på grunn av mobiliteten til lagringsenhetene.
  • Lagringsenheter validerer at lagrede data kan erstattes eller slettes i henhold til kravene fordi lagringsenhetene er lett lesbare, skrivbare og overskrivbare.
  • Lagringsenheter er enkle og praktiske å få tilgang til fordi de ikke krever mye kompetanse for å håndtere disse ressursene.
  • Lagringskapasiteten til disse enhetene er en ekstra fordel for systemet.
  • Lagringsenheter har bedre ytelse og data kan enkelt overføres fra en enhet til en annen.

Vanlige spørsmål

1. Hva er en datamaskinlagringsenhet?

Datalagringsenhet gir brukeren en måte å lagre data på og trygt få tilgang til på et datasystem. Det finnes ulike typer lagringsenheter.

2. Hva er eksempler på optiske lagringsenheter?

Eksempler på optiske enheter er CD-ROM, DVD, Blu-Disc, etc.

3. Er nettskylagring en enhet?

Nettskylagring er ikke en enhet, det er ganske enkelt et verktøy hvor vi kan lagre datafiler, bilder osv. og disse dataene lagres over internett.