Oddetall 1 til 100 i matematikk er tall som er delt på to, noe som resulterer i at resten blir én. Anta at vi får et tall og dets divisjon med to resultater en som resten, så er det et oddetall.

For å identifisere oddetall er trikset at en-sifferet i oddetallet alltid er 1, 3, 5, 7 og 9. For eksempel 91, 45, 77, 3 osv. er alle oddetall. Oddetall kan også være negative, og eksemplene deres er -61, -13, -27 osv.

I denne artikkelen vil vi lære om hva er oddetall, en liste over oddetall 1 til 100, og eksempler på oddetall i detalj .

Innholdsfortegnelse

• Hva er oddetall?
• Oddetall 1 til 100 diagram
• Hvordan identifisere oddetall?
• Partall og oddetall
• Summen av oddetall fra 1 til 100
• Oddetall fra 1 til 100
• Egenskaper til oddetall
• Typer oddetall

Hva er oddetall?

For et hvilket som helst tall ved delt på 2, hvis påminnelsen ikke er null, dvs. 1, er det en Oddetall . Et tall er med andre ord et oddetall hvis det ikke er delelig med 2. For eksempel 1, 3, 5, 7, 9 osv. En intuitiv måte å forstå oddetall på er å anta at du har n antall frukter, hvis du prøver å dele disse n fruktene mellom to personer slik at en person ender opp med en mer frukt enn den andre personen, så har du et oddetall frukt i begynnelsen.

Oddetall er det motsatte av partall eller vi kan si at oddetall og partall er det usammenhengende sett .

Definisjon av oddetall

Oddetall mellom 1 og 100 er et sett med heltall (hele tall) som ikke kan deles nøyaktig på 2. Med andre ord, når du deler et oddetall på 2, vil du alltid ha en rest på 1.

oddetall

Merk: Alle heltall er enten partall eller oddetall.

Liste over oddetall

Det er ikke mulig å liste opp alle oddetall fra 1 til 100 , som det er en uendelig Antall av dem. Vi kan imidlertid liste opp de første oddetallene, som inkluderer positive oddetall som 1, 3, 5, 7, 9 og så videre, som strekker seg til uendelig, samt negative oddetall som -1, -3, - 5, -7, -9 og så videre, og strekker seg til negativ uendelig.

Positivt og negativt positivt tall

Oddetall 1 til 100 diagram

Oddetall fra 1 til 100 kan listes opp som følger:

Oddetall fra 1 til 100

Hvordan identifisere oddetall?

Tall som slutter på 1, 3, 5, 7 og 9 er oddetall, ettersom bare tall som slutter på 0, 2, 4, 6 og 8 er delbare med 2. Også ved å dele tallet med 2 hvis resten er en da er tallet et oddetall.

Eksempel: Hvilket av følgende er et oddetall?

1123, 3214, 12452, 34824 og 98354

Løsning:

Fra det gitte tallet er 1123 et oddetall fordi ved å dele med 2 gir det resten som 1.

Partall og oddetall

Det er noen forskjeller mellom partall og oddetall, som følger:

Summen av oddetall fra 1 til 100

Summen av alle oddetall fra 1 til 100 kan beregnes ved å bruke formelen S = n/2(første oddetall + siste oddetall), hvor n er det totale antallet oddetall innenfor området. Siden det er 50 oddetall (n = 50) mellom 1 og 100, kan vi erstatte disse verdiene i formelen:

S = frac{50}{2}(1 + 99)

Dette forenkler til:

S = 25 imes 100

Resulterer i:

S = 2500

Derfor er summen av alle oddetall fra 1 til 100 2500.

Partall og oddetall 1 til 100

Det er 50 partall og 50 oddetall mellom 1 og 100. Listen over partall er: 2, 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16, 18, 20, 22, 24, 26, 28, 30 , 32, 34, 36, 38, 40, 42, 44, 46, 48, 50, 52, 54, 56, 58, 60, 62, 64, 66, 68, 70, 72, 74, 76, 08, 7 , 82, 84, 86, 88, 90, 92, 94, 96, 98, 100.

På samme måte er listen over oddetall: 1, 3, 5, 7, 9, 11, 13, 15, 17, 19, 21, 23, 25, 27, 29, 31, 33, 35, 37, 39, 41 , 43, 45, 47, 49, 51, 53, 55, 57, 59, 61, 63, 65, 67, 69, 71, 73, 75, 77, 79, 81, 83, 85, 87, 9, 89 , 93, 95, 97, 99.

Oddetall fra 1 til 100

Vi definerer primtall som de som bare har to faktorer, 1 og selve tallet, mens oddetall ikke er delelig med 2. Det er verdt å merke seg at visse oddetall, som 9, 15, 21, 25 og andre, ikke er primtall. . I tillegg er 2 et primtall, men ikke oddetall.

For å sette sammen en liste over oddetall fra 1 til 100, kan vi presentere den som følger: 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19, 23, 29, 31, 37, 41, 43, 47, 53, 59, 61, 67, 71, 73, 79, 83, 89 og 97. Totalt er det 24 oddetall innenfor dette området.

Egenskaper til oddetall

Alle oddetall kan representeres som 2k + 1, hvor alle k tilhører heltall. For eksempel kan 13 skrives som 2 × 6 + 1, -11 kan skrives som 2 × (-6) + 1, og 21 kan skrives som 2 × 10 + 1, osv.

Det er forskjellige egenskaper ved oddetall forklart i tabellen nedenfor,

Alle disse egenskapene er forklart i detalj nedenfor:

Tilleggs eiendom

• Tillegg av to oddetall resulterer i et partall.
  • For eksempel, 1+3=4, 5+11=16 og -3+5=2 osv.
• Tillegg av ett oddetall og ett partall resulterer i et oddetall.
  • For eksempel, 2+3=5, -1,4=3 og 11+4=15 osv.

Subtraksjonsegenskap

• Subtraksjon mellom to oddetall resulterer alltid i et partall.
  • For eksempel, 3-5=-2, 7-1=6 og -5-3=-8 osv.
• Subtraksjon mellom ett oddetall og ett partall resulterer alltid i et oddetall.
  • For eksempel, 1-4=-3, -1-2=-3 og 2-5=-3 osv.

Multiplikasjonsegenskap

• Multiplikasjon av to oddetall resulterer alltid i et oddetall.
  • For eksempel, 3×5=15, 1×17=17 og 13×5=65 osv.
• Multiplikasjon av ett oddetall og ett partall resulterer alltid i et partall.
  • For eksempel, 4×5=20, 2×13=26 og 11×4=44 osv.

Egenskaper til oddetall

Typer oddetall

Ulike typer oddetall er som følger,

• Påfølgende oddetall
• Sammensatte oddetall
• Prime Oddetall

La oss nå lære om dem i detalj.

Påfølgende oddetall

For at ethvert tall skal være fortløpende, må de følge hverandre i rekkefølge, og hvis tall er fortløpende så vel som Odd i naturen, kalles de fortløpende oddetall. Eksempler på påfølgende oddetall inkluderer 1, 3, 5, 7 og 9 (de fem første påfølgende oddetall), og 11, 13, 15, 17 og 19. Hvis vi har et oddetall a, kan vi bestemme neste påfølgende oddetall ved å legge til 2 til det, dvs. a+2. Det er viktig å merke seg at forskjellen mellom to påfølgende oddetall eller partall alltid er 2.

Sammensatte oddetall

Positive heltall som har andre faktorer enn 1 og seg selv kalles sammensatte tall. For en Antall for å regnes som et sammensatt oddetall, må et tall være både oddetall og sammensatt. For eksempel er 9 et sammensatt oddetall fordi det er delelig med 3, og når det deles på 2, gir det en rest av 1. Andre eksempler på sammensatte oddetall inkluderer 15, 27, 35, 65 og så videre.

Prime Oddetall

Bortsett fra tallet 2 er alle primtall oddetall. Dette er fordi, bortsett fra 2, alle partall har 2 som en faktor, noe som gjør dem til sammensatte tall. Imidlertid er ikke alle oddetall primtall siden produktet av to oddetall også er et oddetall, men det kan ikke være et primtall fordi det har to faktorer. Et primtall er definert som et oddetall som ikke har andre faktorer enn 1 og seg selv.

Noen eksempler på primtall så vel som oddetall er 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19, etc.

ridhima tiwari

Merk: Alle primtall er oddetall bortsett fra 2 som er partall

Minste oddetall

Det minste oddetall er 1 som er det minste tallet i partiet med oddetall. Andre oddetall er 1, 3, 5, 7, 9,...

Første 10 oddetall

De første 10 oddetallene er,

1, 3, 5, 7, 9, 11, 13, 15, 17 og 19.

Odde primtall

Alle primtall bortsett fra 2 er oddetall fordi alle partall har minst én faktor som er 2. Ulike oddetall er,

1, 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19, 23, 29 osv.

Odd naturlige tall

Naturlige tall er tallet som brukes til å telle tall. Ulike odde naturlige tall er,

1, 3, 5, 7, 9,...

Hva er det minste oddetall?

Det minste odde sammensatte tallet er 9, siden listen over første oddetall er 1, 3, 5, 7, 9, 11, 13, ... og det første sammensatte tallet er 4 som ikke er et oddetall, et andre sammensatt tall er 6 som heller ikke er et oddetall da det er delelig med 2, tredje sammensatte tall er 8 som igjen er et partall. Så, det fjerde sammensatte tallet, som er 9, er det første odde sammensatte tallet. Dermed er 9 det minste odde sammensatte tallet.

Oddetall på nummerlinje

En talllinje er en linje der tall er merket og brukes til å markere posisjonen til forskjellige tall og utføre alle slags matematiske operasjoner som addisjon, subtraksjon og andre.

Oddetall er enkelt representert på talllinjen. De er representert ved å hoppe over ett tall og merke det andre tallet fra et hvilket som helst oddetall.

Bildet lagt til nedenfor viser oddetall på en talllinje,

Les også

• Naturlige tall
• Reelle tall
• imaginære tall
• Tallsystem

Løste eksempler på oddetall 1 til 100

Eksempel 1: Hvor mange oddetall er mellom 1 og 150 (inkludert 1 og 150)?

Løsning:

Annenhvert tall er et oddetall, så halvparten av alle tallene er oddetall.

Så, mellom 1 og 150 (inkludert 1 og 150), er det 150 tall,

Dermed er halvparten av 150 tall oddetall.

Det er 75 oddetall mellom 1 og 150.

Eksempel 2: Finn enhetssifferet til 3 ²⁰¹ .

Løsning:

Enhetssifferet for enhver potens av 3 er syklisk og følger et mønster. Mønsteret for 3 er 3, 9, 7, 1.

arraylist sortert java

Derfor er enhetssifferet 3²⁰¹er det samme som enhetssifferet til 3^xhvor x er resten når 201 er delt på 4.

og resten når 201 er delt på 4 er 1, så enhetssifferet på 3²⁰¹er det samme som enhetssifferet til 3¹, som er 3.

Derfor er enhetssifferet på 3²⁰¹er 3.

Eksempel 3: Finn produktet av alle oddetall mellom 1 og 9.

Løsning:

Oddetall mellom 1 og 9 er 1, 3, 5, 7, 9.

Produkt av alle oddetall mellom 1 og 9 er

= 1 × 3 × 5 × 7 × 9

= 945

Eksempel 4: Bestem om følgende tall er partall eller oddetall,

• 73
• 2 + 4 + 6 + 8
• 99 – 67

Løsning:

73 er ​​ikke delelig med 2, så det er et oddetall

Summen av de fire første partallene er 2 + 4 + 6 + 8 = 20. Siden 20 er delelig med 2, er det ikke et oddetall, så det er et partall

99 – 67 = 32. Siden 32 er delelig med 2, er det ikke et oddetall, så det er et partall

Dermed er bare 73 Oddetall

Eksempel 5: Finn summen av oddetall fra 10 til 20.

Løsning:

Oddetall fra 10 til 20 er 11, 13, 15, 17

Sum = 11 + 13 + 15 + 17

Sum = 56

Dermed er summen av oddetall fra 10 til 20 56.

Eksempel 6: Finn forskjellen på 27 og 13

Løsning:

Forskjellen på 27 og 13

= 27 – 13

= 14

Øvingsspørsmål om oddetall 1 til 100

Q1. Finn summen av oddetall fra 20 til 40

Q2. Sjekk om det er oddetall eller ikke, 78, 23, 46, 91.

Q3. Finn produktet av 13 og 21.

Q4. Hvor mange oddetall er fra 50 til 100?

Vanlige spørsmål om oddetall 1 til 100

Hva er oddetall i matematikk?

De tallene som nøyaktig ikke er delbare med 2, kalles oddetall. For eksempel 3, 5, 7, 15 osv.

Hva er HCF for to påfølgende oddetall?

Fortløpende tall er de tallene som følger hverandre i rekkefølge. Dermed er listen etter oddetall 1, 3, 5, 7, 9, 11, 13, . . .

• For 1 og 3 er bare felles faktor 1.
• For 3 og 5 er bare felles faktor 1.
• For 5 og 7 er bare felles faktor 1...

Tilsvarende for hvert påfølgende par er bare mulig felles faktor 1.

Så HCF av to påfølgende oddetall er 1.

Hvor mange oddetall er mellom 1 og 100?

Siden hvert annet heltall er oddetall og mellom 1 og 100 er det 98 tall (ikke inkludert 1 og 100). Dermed må halvparten av dem være partall og halvparten av dem er oddetall. Derfor er det 49 oddetall mellom 1 og 100.

Hva er summen av første 'n' odde naturlige tall?

1 + 3 + 5 + 7 +... opptil n ledd

Tenk på denne aritmetiske progresjonen, a = 1, d = 2 og bruk summering av n ledd av A.P.

Nødvendig sum = n/2{2a + (n – 1)d}

= n/2{2 + (n -1)2}

= n/2{2 + 2n – 2}

= n/2{2n} = n²

Dermed er summen av første n odde naturlige tall n².

Er null et oddetall?

Nei, null er ikke et oddetall, fordi det ikke er delelig med 2.

Hva er generell form for partall?

Den generelle formen for et oddetall er 2n – 1, der n er et hvilket som helst heltall.

Hvilke oddetall er primtall?

Ulike odde primtall er,

1, 3, 5, 7, 9, 11, …

Hva er gjennomsnittet av oddetall 1 til 100?

Gjennomsnittet av oddetall 1 til 100 er 50.

Hvor mange oddetall er det fra 1 til 100?

Det er 50 oddetall fra 1 til 100 og disse er 1, 3, 5, 7, 9, 11, 13, 15, 17, 19, 21, 23, 25, 27, 29, 31, 33, 35, 37, 39, 41, 43, 45, 47, 49, 51, 53, 55, 57, 59, 61, 63, 65, 67, 69, 71, 73, 75, 77, 79, 81, 83, 85, 89, 91, 93, 95, 97, 99.