Introduksjon

Diktet skildrer et bilde av et frigjort India og diskuterer vårt folks kamp. Det maler også et bilde av et sterkt India. Poeten ser for seg et frigjort India. Poeten respekterer vårt lands uavhengighet i dette diktet.

Indianerne kjempet forent for sin uavhengighet, og la til side enhver kastebasert stolthet, og anledningen ble minnet med musikk og dans. Vi betjener ikke lenger noen og er uavhengige. Vi er ikke underlagt noen utlendings splittende taktikk. Dikteren fryder seg derfor over Indias uavhengighet fra britisk herredømme.

Teksten fungerte som Subramanya Bharathis redskap for å vekke den sovende indiske befolkningen. Han er en berømt tamilsk poet som oppmuntret befolkningen til å overvinne utenlandsk dominans og puste fri.

Sangen og dansen representerer frigjøringens time. Alle jubler over å oppnå frihet. Folk er fri for kastebasert stolthet, og utenforstående styrer ikke over oss. Passiv innsending er opphevet. Ingen kan lure oss nå fordi vi er sterke og frie, i motsetning til visse mennesker i fortiden. Så vi danser og synger. Vi må nå utnytte frihetens goder.

Siden vi alle er like, er det ikke lenger fiendtlighet. Vi skal blåse seierskonkylie og proklamere vår uavhengighet fra utenlandsk herredømme. Vi villeder ikke folk. Bedrageri og løgn er forbi�. De er ikke der lenger. De ugudelige er i ruiner, og de rettferdige får lønn.

hvordan lukke utviklermodus

La oss respektere landbrukssamfunnet. Å respektere dem vil bidra til å eliminere grådighet. Ikke gå utover det vi trenger. La oss være i nød samtidig som vi unngår grådighet. Umoralsk praksis vil stoppe. La oss være robuste og ivareta helsen vår. Vennligst ikke synk. Gi etter for skumle gleder som drikking og gambling. Poeten oppfordrer leserne til å følge ordtaket om at 'arbeid er tilbedelse.'

Han ber befolkningen om å innpode en følelse av nasjonalisme og slaveri. Vi bør leve sammen slik at ingen land kan bruke oss som slaver. Vi skal utvilsomt trives og hedre de Allmektige. La oss utvide vår tenkning, og ved å gjøre det kan vi oppleve frihetens himmel.

Om poeten

Subramania Bharati, også kjent som C. Subramania Bharati, var en indisk forfatter som regnes som faren til den moderne tamilske skrivestilen. Født i Ettaiyapuram, Madras presidentskap, India, 11. desember 1882, og døde i Madras (nå Chennai) 12. september 1921, Subramania er også kjent som Subrahmanya.

Bharati, den utdannede Brahmans sønn, utmerket seg i tamilstudier fra en ung alder. Imidlertid skaffet han seg bare en begrenset mengde formell skolegang før han flyttet til Madras (nå Chennai) i 1904. Han ble til slutt med i den tamilske daglige publikasjonen Swadesamitran etter å ha oversatt engelsk til tamil for forskjellige tidsskrifter der. Hans medlemskap med en del av det indiske nasjonale kongresspartiet som støttet det væpnede opprøret mot den britiske Raj var et resultat av hans eksponering for politiske spørsmål. Han ble tvunget til å reise til det franske territoriet Pondicherry, hvor han bodde isolert fra 1910 til 1919. Bharati oppnådde offentlig anerkjennelse i løpet av denne perioden med sin nasjonalistiske poesi og artikler. Han ble midlertidig varetektsfengslet da han kom tilbake til India i 1919 før han ble gjenforent med Swadesamitran. Han pådro seg skader fra en elefant i et tempel i Madras, noe som førte til hans død i 1921.

De mest kjente komposisjonene til Bharati var Kuyil pu (1912), Panchali sapatham (1912) og Kaan pu (1917; Songs to Krishna). Agni og tilleggsdikt, oversettelser, artikler og andre skrevne fragmenter (1937) er en samling av flere av hans engelskspråklige skrifter.

8 til 1 multiplekser

Død

Fengslingene hadde en betydelig innvirkning på ham, og i 1920, da den generelle amnestiordren endelig lettet grensene for hans reiser, hadde Bharathi allerede problemer. Han ble truffet av Lavanya, en elefant han pleide å mate daglig ved Parthasarathy-tempelet i Triplicane, Chennai. Elefanten, Lavanya, angrep Bharathi etter å ha blitt servert en kokosnøtt av ham. Til tross for at han overlevde tragedien, falt helsen hans noen måneder senere, og 11. september 1921, omtrent klokken ett om morgenen, døde han. Ifølge opptegnelser, til tross for at de ble sett på som en stor patriot, eksepsjonell frihetskriger og sosial visjonær, ble bare 14 individer sagt å ha deltatt i Bharathis begravelse.

På Karungalpalayam-biblioteket i Erode holdt han sin siste tale om temaet 'Mennesket er udødelig.' Han tilbrakte sine siste år i et hjem i Triplicane, Chennai. I 1993 kjøpte Tamil Nadu-regjeringen og pusset opp hjemmet, og ga det navnet Bharathi Illam (Bharathis hus).

char til int java

Virker

En av grunnleggerne av tamilsk samtidslitteratur er Bharathi. I motsetning til hans tamilske skrifter fra forrige århundre, som hadde et komplisert vokabular, brukte Bharathi enkle fraser og rytmer. I sin religiøse poesi brukte han også banebrytende konsepter og strategier. I de fleste av komposisjonene hans brukte han Nondi Chindu-måleren, som Gopalakrisnha Bharathiar tidligere hadde brukt.

Poesien til Bharathi legemliggjorde en progressiv, reformistisk etos. På en rekke måter gikk hans poetiske vitalitet og bilder før samtidens tamilske poesi. Han etablerte en kraftig poesistil som blandet klassiske og moderne elementer. Hans produktive produksjon inkluderte titusenvis av linjer om et bredt spekter av emner, inkludert tamilske språkherligheter, kjærlighetssanger, barnesanger, sanger om naturen og oder til viktige indiske frigjøringskrigere som Lajpat Rai, Tilak og Gandhi. Til og med hyllest til Belgia og New Russia ble skrevet av ham.

I tillegg til dikt om hinduistiske guder som Shakti, Kali, Vinayagar, Murugan, Sivan og Kannan (Krishna), skrev Bharathi også poesi om andre religiøse guddommer, inkludert Jesus og Allah. Tusenvis av tamilske lesere har lest verkene hans. Han oversatte foredrag av indiske nasjonalreformister som Sri Aurobindo, Bal Gangadhar Tilak og Swami Vivekananda siden han var flytende i flere språk. Både Tamil Wikisource Subramaniya Bharathi og Project Madurai åpen tilgang til tamilsk litteraturdepot inneholder Bharathis verk. I 1949 nasjonaliserte Omandur Ramasamy Reddy, daværende sjefsminister for Tamil Nadu, Bharathis verk, og brakte dem under offentlig kontroll av regjeringen.

Arv

Den mest prestisjetunge nasjonale Subramanyam Bharati-prisen ble etablert av den indiske regjeringen i 1987. Den gis årlig til forfattere av eksepsjonelle verk av hindilitteratur og presenteres i samarbeid med departementet for utvikling av menneskelige ressurser.

Bharathiar Institution er en statlig institusjon i Coimbatore som bærer dikterens navn. Både det indiske parlamentet og Marina Beach har statuer av Bharathiar. I 2000 produserte Gnana Rajasekeran den tamilske filmen Bharathi, som mottok den nasjonale filmprisen for beste spillefilm på tamil. Den var basert på dikterens liv. S.V. Subbaiah skildrer Subramania Bharathi i filmen Kappalottiya Thamizhan, som beskriver de betydelige kampene til V.O. Chidambaranar, Subramanya Siva og Bharathiar.

Til ære for de to anerkjente dikterne Umaru Pulavar & Subramania Bharathiyar fra Ettaiyapuram, etablerte professor Muhammadu Sathik Raja Omar-Bharathi Educational Trust ved Thiruppuvanam Pudur, nær Madurai, 14. august 2014. Til tross for det treårige tidsgapet mellom disse to dikterne, har deres bidrag til det tamilske språket og hengivenhet til Gud løftet dem til legendarisk status. De økonomiske vanskelighetene de to dikterne opplevde hindret dem i å møte behovene til familiene deres. Tallrike gater bærer hans navn; fremtredende inkluderer Subramaniam Bharti Marg i New Delhi og Bharathiar Road i Coimbatore.

Tema for dikt

Hovedtemaene til 'Song of Freedom' er feiringen av frigjøring, kvinnelig myndiggjøring og den iboende menneskelige lengselen etter frihet. Dette emnet er knyttet til forestillingen om å overvinne undertrykkelse i alle dens manifestasjoner, enten det er fysisk, psykologisk, sosialt eller ideologisk.

mysql unik nøkkel

Diktet presenterer uavhengighet som en grunnleggende og viktig egenskap ved menneskesjelen som ikke kan undertrykkes permanent. Den undersøker de betydelige effektene av ønsket om frigjøring på mennesker og sivilisasjoner. Emnet fremhever frihetens forvandlende kraft, og understreker dens evne til å løfte og inspirere, til å blåse ilden av tapperhet og besluttsomhet, og å dyrke utholdenhet i møte med motgang.

Bildene og ordene som brukes gjennom hele diktet kan hentyde til prøvelsene og hindringene som oppleves på veien til frigjøring i tillegg til gleden, spenningen og følelsen av formålsfornyelse som følger med det. Den kan ta for seg ideen om frihet som en umistelig rettighet og konsekvensene av å nekte eller begrense den.

Til slutt håper 'Song of Freedom' å inspirere til følelser av optimisme, grusomhet og den grenseløse menneskelige ånden. Den fremhever det medfødte ønsket om frihet og dets transformerende potensiale, gir folk energi til å holde ut, konfrontere urettferdighet og gripe mulighetene det gir.

konverter int til streng i java

Sammendrag

Strofe 1.

I den første strofen har diktet som mål å skildre et frigjort India, eller poeten feirer vår nasjons frihet. I det første verset berømmer dikteren vår nasjons uavhengighet. Poeten ber oss danse og synge i feiring.

Strofe 2.

I den andre strofen er vi, ifølge dikteren, nå frigjort fra alle typer undertrykkelse og slaveri. Kastesystemet er ikke lenger i bruk. Vi trenger ikke lenger frykte utenlandske myndigheter. Vi er ikke pålagt å være tamme eller ærbødige. Vi vil ikke være utsatt for lureri lenger.

Strofe 3.

Det tredje verset uttrykker poetens poeng om at vi alle skal holde sammen og prioritere vår frihet fremfor alle andre hensyn. Vi bør prioritere vennlighet og likeverd. Poeten hevder at likhet er den sanne legemliggjørelsen av nåde og at frihet er vårt felles språk. Han forsikrer sine medsoldater om at de vil blåse i seiershornet og forkynne sannheten for alle. Han lover at de kollektivt vil demonstrere for omverdenen hvor dyrebare indianere er.

Strofe 4.

I det fjerde verset understreker dikteren at alle er skapt like. Her er løgn og uærlighet ikke tillatt. Han trodde at ødeleggelsens tidsalder var over og at bare de storslåtte ville vinne.

Strofe 5.

Diktets femte linje antyder at vi bør behandle bønder, arbeidere og alle andre med den respekten de fortjener. Han beskriver som skammelig fråtseren (de som er grådige) og raken (de som er umoralske). Han hevder at ingen burde bruke tiden sin på å dyrke ødemarker og ivareta behovene til ledige.

Strofe 6.

I sjette strofe vil dikteren at vi skal innse at dette alltid vil være vårt eget hjem. Vi bør ha tillit til at ingen annen makt noensinne vil ta oss til fange. Vi burde utføre våre forpliktelser og takke Gud. Ved å gjøre dette vil både nasjonen og oss selv blomstre.