Funksjonene lar en programmerer dele en bestemt kode i ulike seksjoner, og hver seksjon utfører en bestemt oppgave. Funksjonene er opprettet for å utføre en oppgave flere ganger i et program.
Funksjonen er en type prosedyre som returnerer kodeområdet den kalles fra.
For eksempel, for å gjenta en oppgave flere ganger i kode, kan vi bruke det samme settet med setninger hver gang oppgaven utføres.
Fordeler med å bruke funksjoner
La oss diskutere noen fordeler ved å bruke funksjoner i programmering, som er oppført nedenfor:
- Det øker lesbarheten til koden.
- Den unnfanger og organiserer programmet.
- Det reduserer sjansene for feil.
- Det gjør programmet kompakt og lite.
- Den unngår repetisjon av settet med utsagn eller koder.
- Det lar oss dele en kompleks kode eller program inn i en enklere.
- Modifikasjonen blir enklere ved hjelp av funksjoner i et program.
Arduino har to vanlige funksjoner oppsett() og Løkke(), som kalles opp automatisk i bakgrunnen. Koden som skal utføres er skrevet innenfor de krøllete klammeparentesene i disse funksjonene.
ugyldig oppsett() - Den inkluderer den første delen av koden, som kjøres bare én gang. Det kalles som forberedelsesblokk .
void loop() – Det inkluderer uttalelsene, som utføres gjentatte ganger. Det kalles utførelsesblokk .
beste biler i verden
Men noen ganger må vi skrive våre egne funksjoner.
La oss begynne å skrive funksjonene.
Funksjonserklæring
Metoden for å erklære en funksjon er oppført nedenfor:
Vi trenger en returtype for en funksjon. For eksempel kan vi lagre returverdien til en funksjon i en variabel.
Vi kan bruke hvilken som helst datatype som returtype, som f.eks flyte, røye , etc.
Den består av et navn spesifisert for funksjonen. Den representerer funksjonens virkelige kropp.
Den inkluderer parametrene som sendes til funksjonen. Parametrene er definert som de spesielle variablene, som brukes til å sende data til en funksjon.
Funksjonen må følges av parenteser ( ) og semikolon ;
De faktiske dataene som sendes til funksjonen betegnes som et argument.
kommando i node js
La oss forstå med noen eksempler.
Eksempel 1:
Tenk på bildet nedenfor:
Eksempel 2: Her legger vi til to tall.
Tenk på koden nedenfor:
void setup() { Serial.begin(9600); } void loop() { int a = 5; // initialization of values to the variables a and b int b = 4; int c; c = myAddfunction(a, b); // c will now contains the value 9 Serial.println(c); // to print the resulted value delay(1000); // time delay of 1 second or 1000 milliseconds } int myAddfunction(int i, int j) { int sum; sum = i + j; return sum; } På samme måte kan vi utføre aritmetiske operasjoner ved å bruke konseptet ovenfor.
Eksempel 3:
Her skal vi lage en funksjon som bestemmer om et tall er partall eller oddetall.
Vurder koden nedenfor.
i java
int a= 0; int b; void setup() { Serial.begin(9600); } void loop() { b = Evenfunction(a); // we can store the function return value in variable b Serial.print(a); Serial.print(' : '); // to separate even or odd text if (b==1) { Serial.println( ' Number is even'); } else { Serial.println('Number is odd'); } a++; // the function will increment and will again run delay(1000); } int Evenfunction(int d) { if (d% 2==0) { return 1; } else { return 0; } } Produksjon:
Utgangen er vist nedenfor:
og så videre...