logo

Introduksjon av Klassisk IP-adressering

En IP-adresse er en adresse som har informasjon om hvordan du kan nå en bestemt vert, spesielt utenfor OG . An IP adresse er en 32-bits unik adresse som har en adresseplass på 232. Generelt er det to notasjoner der IP-adressen er skrevet, stiplet desimalnotasjon og heksadesimalnotasjon.

Stiplet desimalnotasjon

Stiplet desimalnotasjon

Stiplet desimalnotasjon



Heksadesimal notasjon

Noen punkter å merke seg om stiplet desimalnotasjon:

  1. Verdien til ethvert segment (byte) er mellom 0 og 255 (begge inkludert).
  2. Ingen nuller står foran verdien i noe segment (054 er feil, 54 er riktig).

Klassisk adressering

32-biters IP-adressen er delt inn i fem underklasser. Disse er gitt nedenfor:



  • Klasse A
  • Klasse B
  • Klasse C
  • Klasse D
  • Klasse E

Hver av disse klassene har et gyldig utvalg av IP-adresser. Klassene D og E er reservert for henholdsvis multicast og eksperimentelle formål. Rekkefølgen på bitene i den første oktetten bestemmer klassene til IP-adressen. De IPv4-adresse er delt inn i to deler:

  • Nettverks-ID
  • Verts-ID

Klassen til IP-adressen brukes til å bestemme bitene som brukes for nettverks-ID og verts-ID og antall totale nettverk og verter som er mulig i den aktuelle klassen. Hver ISP eller nettverksadministrator tildeler en IP-adresse til hver enhet som er koblet til nettverket.

Klassisk adressering

Klassisk adressering



Merk:

konverter strin til int
  1. IP-adresser administreres globalt av Internet Assigned Numbers Authority (IANA) og regionale Internett-registre (RIR).
  2. Mens man finner det totale antallet verts-IP-adresser, telles ikke 2 IP-adresser og reduseres derfor fra det totale antallet fordi den første IP-adressen til et nettverk er nettverksnummeret, mens den siste IP-adressen er reservert for kringkastings-IP.

Klasse A

IP-adresser som tilhører klasse A tildeles nettverkene som inneholder et stort antall verter.

  • Nettverks-IDen er 8 biter lang.
  • Verts-IDen er 24 biter lang.

Den høyere ordensbiten til den første oktetten i klasse A er alltid satt til 0. De resterende 7 bitene i den første oktetten brukes til å bestemme nettverks-ID. De 24 bitene med verts-ID brukes til å bestemme verten i et hvilket som helst nettverk. Standard nettverksmaske for klasse A er 255.x.x.x. Derfor har klasse A totalt:

  • 2^24 – 2 = 16 777 214 verts-ID

IP-adresser som tilhører klasse A varierer fra 0.0.0.0 – 127.255.255.255.

Klasse A

Klasse A

Klasse B

IP-adresse som tilhører klasse B tildeles nettverk som spenner fra mellomstore til store nettverk.

  • Nettverks-IDen er 16 biter lang.
  • Verts-IDen er 16 biter lang.

De høyere ordensbitene i den første oktetten av IP-adresser i klasse B er alltid satt til 10. De resterende 14 bitene brukes til å bestemme nettverks-IDen. De 16 bitene med verts-ID brukes til å bestemme verten i et hvilket som helst nettverk. Standard nettverksmaske for klasse B er 255.255.x.x. Klasse B har totalt:

  • 2^14 = 16384 nettverksadresse
  • 2^16 – 2 = 65534 vertsadresse

IP-adresser som tilhører klasse B varierer fra 128.0.0.0 – 191.255.255.255.

Klasse B

Klasse B

Klasse C

IP-adresser som tilhører klasse C tildeles små nettverk.

  • Nettverks-IDen er 24 biter lang.
  • Verts-IDen er 8 biter lang.

De høyere ordensbitene i den første oktetten av IP-adresser i klasse C er alltid satt til 110. De resterende 21 bitene brukes til å bestemme nettverks-IDen. De 8 bitene med verts-ID brukes til å bestemme verten i et hvilket som helst nettverk. Standard nettverksmaske for klasse C er 255.255.255.x. Klasse C har totalt:

  • 2^21 = 2097152 nettverksadresse
  • 2^8 – 2 = 254 vertsadresse

IP-adresser som tilhører klasse C varierer fra 192.0.0.0 – 223.255.255.255.

hvordan sortere en matrise i java
Klasse C

Klasse C

Klasse D

IP-adresse som tilhører klasse D er reservert for multi-casting. De høyere ordensbitene i den første oktetten av IP-adresser som tilhører klasse D, er alltid satt til 1110. De resterende bitene er for adressen som interesserte verter gjenkjenner.

Klasse D har ingen subnettmaske. IP-adresser som tilhører klasse D varierer fra 224.0.0.0 – 239.255.255.255.

Klasse D

Klasse D

Klasse E

IP-adresser som tilhører klasse E er reservert for eksperimentelle og forskningsformål. IP-adresser i klasse E varierer fra 240.0.0.0 – 255.255.255.254. Denne klassen har ingen nettverksmaske. Bitene av høyere orden i den første oktetten i klasse E er alltid satt til 1111.

Klasse E

Klasse E

Utvalg av spesielle IP-adresser

  169.254.0.0 – 169.254.0.16   : Link-local addresses   127.0.0.0 – 127.255.255.255   : Loop-back addresses   0.0.0.0 – 0.0.0.8  : used to communicate within the current network.>

Regler for tildeling av verts-ID

Verts-IDer brukes til å identifisere en vert i et nettverk. Verts-IDen tildeles basert på følgende regler:

  • Innenfor et hvilket som helst nettverk må verts-IDen være unik for det nettverket.
  • En verts-ID der alle biter er satt til 0, kan ikke tilordnes fordi denne verts-IDen brukes til å representere nettverks-IDen til IP-adressen.
  • Verts-ID der alle biter er satt til 1 kan ikke tilordnes fordi denne verts-IDen er reservert som en kringkastingsadresse for å sende pakker til alle vertene som er tilstede på det aktuelle nettverket.

Regler for tildeling av nettverks-ID

Verter som befinner seg på det samme fysiske nettverket identifiseres av nettverks-IDen, ettersom alle vertene på det samme fysiske nettverket er tildelt samme nettverks-ID. Nettverks-IDen tildeles basert på følgende regler:

  • Nettverks-IDen kan ikke starte med 127 fordi 127 tilhører klasse A-adressen og er reservert for interne tilbakekoblingsfunksjoner.
  • Alle biter av nettverks-ID satt til 1 er reservert for bruk som en IP-kringkastingsadresse og kan derfor ikke brukes.
  • Alle biter av nettverks-ID satt til 0 brukes til å angi en spesifikk vert på det lokale nettverket og blir ikke rutet og blir derfor ikke brukt.

Sammendrag av klassemessig adressering

Sammendrag av Klassisk adressering

I tabellen ovenfor skal antall nettverk for klasse A være 127. (Nettverks-ID med alle 0 s er ikke vurdert)

Problemer med Klassisk adressering

Problemet med denne klassemessige adresseringsmetoden er at millioner av klasse A-adresser er bortkastet, mange av klasse B-adressene er bortkastet, mens antallet adresser tilgjengelig i klasse C er så lite at det ikke kan imøtekomme behovene til organisasjoner. Klasse D-adresser brukes til multicast-ruting og er derfor kun tilgjengelige som en enkelt blokk. Klasse E-adresser er reservert.

Siden det er disse problemene, ble Classful-nettverk erstattet av Classless Inter-Domain Routing (CIDR) i 1993. Vi vil diskutere Klasseløs adressering i neste innlegg.

  • Nettverks-IDen er 24 biter lang.
  • Verts-IDen er 8 biter lang.
  • 2^21 = 2097152 nettverksadresse
  • 2^8 – 2 = 254 vertsadresse
  • Innenfor et hvilket som helst nettverk må verts-IDen være unik for det nettverket.
  • Verts-ID der alle biter er satt til 0 kan ikke tilordnes fordi denne verts-IDen brukes til å representere nettverks-IDen til IP-adressen.
  • Verts-ID der alle biter er satt til 1 kan ikke tilordnes fordi denne verts-IDen er reservert som en kringkastingsadresse for å sende pakker til alle vertene som er tilstede på det aktuelle nettverket.
  • Nettverks-IDen kan ikke starte med 127 fordi 127 tilhører klasse A-adressen og er reservert for interne tilbakekoblingsfunksjoner.
  • Alle biter av nettverks-ID satt til 1 er reservert for bruk som en IP-kringkastingsadresse og kan derfor ikke brukes.
  • Alle biter av nettverks-ID satt til 0 brukes til å angi en spesifikk vert på det lokale nettverket og blir ikke rutet og blir derfor ikke brukt.

Ofte stilte spørsmål om Klassisk IP-adressering

Hvordan tildeles IP-adresser?

Svar:

IP-adresser kan tildeles via ulike metoder, inkludert manuell konfigurasjon, dynamisk tilordning ved hjelp av DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol), eller automatisk tilordning gjennom protokoller som IPv6 Stateless Address Autoconfiguration (SLAAC). Internett-leverandører (ISP) tildeler IP-adresser til sine kunder, og organisasjoner kan motta IP-adresseblokkeringer fra regionale Internett-registre.

Hva er en privat IP-adresse?

Svar:

Private IP-adresser er IP-adresser reservert for bruk i private nettverk og er ikke direkte tilgjengelige fra internett. De brukes til å tillate enheter i et privat nettverk å kommunisere med hverandre. Noen vanlige private IP-adresseområder inkluderer 10.0.0.0 til 10.255.255.255, 172.16.0.0 til 172.31.255.255 og 192.168.0.0 til 192.168.255.255.